Å salige stund uten like (LH612)

Fra Liturgisk ressursbank
Hopp til navigeringHopp til søk
    Tekst: Johan Halmrast 1890    Melodi: Kristian Wendelborg 1890
Å salige stund uten like


1Å salige stund uten like, / han lever, han lever ennu! / Han vandrer i seierens rike, / min sjel, hvorfor sørger da du? / Han er ikke lenger i graven, / hvor bleknet i døden han lå; / :/: jeg levende så ham i haven, / og aldri så skjønn jeg ham så. :/:

2Han lever, og jeg skal få bringe / hans venner det salige ord – / tenk, jeg som er ringest blant ringe, / den minste han kjenner på jord. / Tenk, jeg skal hans hilsen frembære, / å, kunne jeg synge det ut! / :/: Mer kunne ei engler begjære / enn gå med så salig et bud.:/:

3Å salige stund uten like, / han lever, han lever ennu! / Han vandrer i seierens rike, / min sjel, hvorfor sørger da du? / Du søkte din trøst i den døde, / og dvelte ved gravnatten kun; / :/: så fikk du den levende møte, / å salige, salige stund! :/: