16. uke i det alminnelige kirkeår, onsdag (år 2)
Fra Liturgisk ressursbank
Messens tekster
Disse messetekstene er maskinelt generert basert på generelle retningslinjer for det liturgiske år, og er ennå ikke gjennomgått manuelt og godkjent av Norsk Katolsk Bisperåd.
Inngangsvers
Syndsbekjennelse
Kyrie eleison
Kirkebønn
1. lesning
Ord av Jeremia, sønn av Hilkia, en av prestene i Anatot i Benjaminlandet. - Herrens ord kom til meg, og det lød så:
"Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du ble født, helliget jeg deg; til profet for folkene satte jeg deg." Men jeg svarte: "Å, Herre Gud, jeg duger ikke til å tale; jeg er så ung!" Da sa Herren til meg: "Si ikke at du er ung! Alle jeg sender deg til, skal du gå til, og alt jeg befaler deg, skal du tale. Vær ikke redd for dem, for jeg vil være med deg og berge deg," lyder ordet fra Herren. Så rakte Herren ut hånden og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg: "Se, jeg legger mine ord i din munn. Jeg setter deg i dag over folk og kongeriker for at du skal rykke opp og rive ned, ødelegge og bryte ned, bygge og plante."
Responsoriesalme
Omkved: Min munn skal forkynne din pris.
Til deg, Herre, tar jeg min tilflukt, aldri i evighet skal jeg stå til skamme. Forsvar meg i din rettferd og fri meg ut, vend øret til min bønn og frels meg.
Vær meg en bolig, en borg til frelse, for du er min festning og min tilflukt. Fri meg Gud, fra den gudløses hånd.
For du, Herre, er mitt håp, min støtte fra ungdommen av. Fra mitt livs første stund har jeg satt min lit til deg.
Min munn skal forkynne din pris, hele dagen din frelse. Gud, du har lært meg fra mine unge år, om dine underverker har jeg sunget til denne dag.
Evangelievers
Halleluja. Seden er Guds ord og såmannen Kristus; alle som finner ham får evig liv i eie. Halleluja.
Evangelium
En dag gikk Jesus hjemmefra og satte seg nede ved sjøen. Da samlet det seg en stor folkemengde om ham, så han måtte gå ombord i en båt og sette seg der, mens mengden ble stående på bredden. Så talte han til dem om mange ting i lignelser, og sa:
"En bonde gikk ut for å så. Og som han sådde, falt noe ved veikanten, og fuglene kom og åt det opp. Noe falt på stengrunn, hvor det knapt fantes jord, og skjøt fort i været på den skrinne marken; men da solen steg høyere, ble det svidd og visnet, fordi det ikke hadde fått slå rot. Noe falt også blant tistler, som skjøt opp og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det bar grøde, - noe hundre, noe seksti og noe tredve foll. Den som har ører, han høre!"
Forbønner
Bønn over offergavene
Prefasjon
Sanctus
Den eukaristiske bønn
Troens mysterium
Alternativt:
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.
