4. søndag i fasten (år B)

Fra Liturgisk ressursbank
Hopp til navigeringHopp til søk
I denne messe kan det anvendes fiolett eller rosa farge, musikk fra instrumenter tillates og alteret kan pyntes med blomster.
Denne søndag avholdes annen overhøring som forberedelse til dåpen for katekumenene som under påskevigilien skal få adgang til den kristne initiasjons sakramenter. Det kan gjøres bruk av egne bønner og forbønner.

Messens tekster

Inngangsvers

Jf. Jes 66,10–11

Gled deg, Jerusalem, du Sions datter,
kom sammen, alle som elsker henne!
Fryd dere storlig, alle som var sorgfulle,
så dere kan juble og mettes med rikelig trøst!

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Gloria

Gloria brukes ikke.

Kirkebønn

Allmektige og miskunnsrike Gud, ved Ordet som ble kjød, har du på underfull måte forsonet menneskeslekten med deg selv. Vi ber deg: Gi ditt kristne folk å gå de kommende høytider i møte med iver og kjærlighet og med våken tro. Ved vår Herre …

Fritt valg mellom disse lesningene eller alle lesninger for år A

1. lesning

2 Krøn 36,14–17a.19–23
Herrens vrede og miskunn viser seg gjennom folkets landflyktighet og befrielse

I de dager ble alle lederne i Juda og prestene og folket mer og mer troløse og gjorde de samme avskylige ting som andre folkeslag. De gjorde Herrens hus urent, det som han hadde gjort til sin helligdom i Jerusalem. Herren, deres fedres Gud, sendte dem advarsler sent og tidlig gjennom sine sendebud; for han ville skåne sitt folk og sin bolig. Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og holdt hans profeter for narr, inntil Herrens harme mot hans folk ble så stor at det ikke lenger fantes boteråd.

Da lot Herren kaldeerne dra i hærferd mot folket i Judea. De brente Guds hus og rev ned Jerusalems murer. Alle borgene i byen satte de ild på, og alle kostbare gjenstander der ble ødelagt. De som slapp unna sverdet, førte kaldeerkongen som fanger til Babylon, og de ble treller for ham og hans sønner helt til perserne fikk makten. Slik ble Herrens ord til Jeremia oppfylt. Inntil landet fikk tatt igjen sine sabbatsår, så lenge det lå øde, hadde det ro, til sytti år var gått.

Da skjedde det i det første året Kyros var konge i Persia: For å la sitt ord til Jeremia gå i oppfyllelse tilskyndet Herren perserkongen Kyros til å sende ut en kunngjøring i hele sitt rike. Både muntlig og skriftlig gjorde han dette budskapet kjent: «Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle kongerikene på jorden. Han har pålagt meg å bygge et tempel for ham i Jerusalem i Judea. Gud være med alle dere som hører til hans folk. Nå kan dere dra tilbake.»

Responsoriesalme

Sal 137 (136),1–2. 3. 4–5. 6

Omkved: Ved Babylons floder lengtet vi mot Sion.

Ved Babylons floder satt vi og gråt,
mens vi tenkte på Sion.
I piletrærne langs elven
hengte vi våre harper.

De som hadde tatt oss til fange,
bad oss om å synge.
De som hadde ført oss bort,
ville høre Sions sanger.

Hvordan kan vi synge Herrens sanger
i et fremmed land?
Glemmer jeg deg, Jerusalem,
da visne min høyre hånd.

Min tunge klebe seg fast til ganen,
om jeg slutter å tenke på deg,
om jeg ikke setter Jerusalem
over min høyeste glede.

2. lesning

Ef 2,4–10
Dere er døde på grunn av misgjerningene, men ved nåde er dere frelst

Brødre, Gud er rik på miskunn, og om vi var døde på grunn av våre misgjerninger, gjorde han oss levende med Kristus – så stor var hans kjærlighet til oss. – Ja, av nåde er dere frelst! – Men ikke bare oppvakte han oss fra de døde – han gav oss sete i himlene med og i Kristus Jesus, for å vise, for tid og evighet, hvor grenseløst rik hans godhet og hans nåde mot oss er, i Kristus Jesus.

Ja, ved nåde er dere frelst, gjennom troen – altså ikke ved egen hjelp, men ved en gave fra Gud: Ikke ved hva vi selv kan gjøre, for at ingen skal kunne rose seg selv. For vi er jo selv hans verk, skapt i Kristus Jesus for å gjøre de gode gjerninger som Gud på forhånd har lagt til rette for oss.

Evangelievers

Joh 3,16

Så høyt elsket Gud verden at han gav sin enbårne Sønn.

Alle som tror på ham, har det evige liv i eie.

Evangelium

Joh 3,14–21
Gud sendte sin Sønn for at verden skulle bli frelst ved ham

På den tid sa Jesus til Nikodemos:

«Som Moses reiste slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli løftet opp – for at hver og en som tror, ved ham skal få det evige liv i eie.»

Ja, så høyt elsket Gud verden, at han gav sin enbårne Sønn til pris – for å frelse fra undergang alle som tror på ham, og gi dem det evige liv i eie. Gud sendte jo sin Sønn til verden, ikke for å fordømme den, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt; men den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har villet tro på Guds enbårne Sønns navn.

Og så lyder dommen: At lyset er kommet til verden, og menneskene valgte mørket fremfor lyset, fordi deres verk var ondt. For hver og en av dem som gjør ondt, hater lyset og holder seg borte fra det, for å unngå at hans gjerninger blir avslørt. Men den som handler som sannheten byr, han kommer frem i lyset, så det kan bli åpenbart at hans verk er gjort i Gud.

Credo

Credo brukes.

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Dersom det under dagens messe foretas «overhøring» av dem som er «utvalgt» til dåp (påskenatt), brukes i stedet forbønnene fra år A.

Kjære kristne! Det gamle Guds folks historie ble bekreftet av Jesu ord om at den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har villet tro. La oss be Gud gjennom tro og lydighet gi oss del i frelsen som Jesus vant oss ved sin død og oppstandelse:

L: At Kirkens forkynnere alltid må bli ved å fremholde
at Gud gir bud og krever til ansvar.

L: At de som har ansvaret
for den politiske og statlige utvikling,
må søke å tjene Gud og hans vilje i ett og alt.

L: At de som lider under fornedrelse,
må øyne håp om opphøyelse gjennom Kristus.

L: For oss på dette sted,
at vi som Kirke og folk må bøye oss for Gud
og følge hans bud og forskrifter.

Himmelske Far,
du som ikke bare bøyer ned synderne og de ulydige,
men som også har reist opp et håpets tegn,
gi oss å glede oss over dette og det kommende liv.
Ved Kristus, vår Herre. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, fylt av glede bringer vi deg de gaver som blir oss til evig legedom. Vi bønnfaller deg: Gi oss trofast å feire disse mysterier og verdig frembære dette offer for hele verdens frelse. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.
Når Evangeliet om den blindfødte leses, brukes følgende prefasjon:
Den blindfødte

I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse, at vi alltid og alle vegne takker deg, Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud, ved Kristus, vår Herre. Ved å bli menneske førte han vår slekt som vandret i mørket, inn i troens klarhet, og ved gjenfødelsen i dåpen gav han barnekår til dem som var født under syndens trelldom. Derfor lovpriser himmel og jord ham med en ny sang. Også vi forkynner med Englenes hær din herlighets pris, idet vi alle dager istemmer:

Prefasjoner hvis Evangeliet om den blindfødte ikke blir lest:

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Fader vår

Agnus Dei

Når Evangeliet om den blindfødte leses:

Kommunionsvers

Jf. Joh 9,11

Herren smurte en deig av jord på mine øyne,
jeg gikk bort, jeg vasket meg, jeg så og jeg trodde på Gud.

Ved Evangeliet om den fortapte sønn:

Kommunionsvers

Luk 15,32

Min sønn, måtte du ikke glede deg når din bror
som var død, er blitt levende –
når han som var fortapt, er blitt funnet igjen.

Ved et annet Evangelium:

Kommunionsvers

Sal 122 (121),3–4

Jerusalem er bygget som en by, borgfast til alle sider.
Dit opp går stammene, Herrens stammer,
for å prise ditt navn, Herre.

Slutningsbønn

Evige Gud, du som opplyser hvert menneske som kommer inn i denne verden, opplys våre hjerter med din nådes klarhet, så vi alltid tenker det som er til ditt behag, og elsker deg med oppriktig kjærlighet. Ved Kristus, vår Herre.

Utsendelse