2. uke i advent, mandag

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra A2.1)
Hopp til: navigasjon, søk

Messens tekster

Inngangsvers

Kfr. Jer 31,10; Jes 35, 4

Hør Herrens ord, alle folk! Forkynn det til jordens ender:
Se, vår Frelser kommer; frykt ikke lenger!

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Herre, la vår bønn om hjelp nå frem for ditt åsyn, så vi med rent hjerte kan feire det store mysterium at din enbårne Sønn ble menneske, han som lever og råder…

Lesning

Jes 35,1–10

Ørken og villmark skal glede seg, ødemarken skal juble og blomstre; den skal blomstre som liljen og juble, ja rope av fryd. Libanons herlighet får den i gave, Karmels og Sarons prakt. Herrens herlighet skal de se, vår Guds strålende velde.

Styrk de slappe hender, gjør de vaklende knær sterke! Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, vær ikke redde! Se, der er deres Gud! Nå kommer han med hevn, med Guds egen gjengjeldelse. Han kommer selv og frelser dere.

Da skal de blindes øyne bli åpnet og de døves ører lukkes opp. Da skal den halte springe som en hjort, og den målløses tunge skal juble. For kilder bryter frem i ørkenen og bekker i øde villmark. Det glødende sandhav blir til sivgrodd sjø, det tørstende land til vannrike kilder. Der sjakaler holdt til, blir en hvileplass, hvor gresset gror mellom rør og siv.

Og der skal det være en jevn vei, «den hellige vei» skal den kalles. Ingen uren skal ferdes på den, den skal være en pilegrimsvei for hans folk; selv ikke de enfoldigste skal fare vill. Der er ingen løver på ferde og ingen rovdyr - de finnes ikke mer. De gjenløste skal vandre der, Herrens forløste vende tilbake. De skal komme til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede skal møte dem, sorg og sukk må rømme.

Responsoriesalme

Sal 84(85)

Omkved: Herren kommer selv og frelser dere.

Jeg vil høre hva Herren sier,
Guds tale er fred for hans folk, hans venner.
Hans frelse er nær den som frykter ham,
hans herlighet skal bo i vårt land.

Kjærlighet skal møte troskap,
rettferd skal favne fred.
Troskap spire frem av jorden,
rettferd bøye seg ned fra himmelen.

Det er Herren som gir lykken,
og jorden gir sin grøde.
Rettferd går foran hans åsyn,
hvor han går følger fred i hans spor.

Evangelievers

Halleluja. Se, Kongen kommer. Han er jordens Herre. Han skal løse våre lenker. Halleluja.

Evangelium

Luk 5,17–26

En dag mens Jesus underviste, var det fariseere og lovkyndige som var kommet fra hele Galilea og Judea og like fra Jerusalem til stede. Og kraft fra Herren til å helbrede var over ham. Så kom det noen menn bærende med en lam som lå på en seng, og de forsøkte å komme inn for å føre ham frem for Jesus. Men de klarte ikke å få ham inn på grunn av mengden. Da gikk de opp på taket, og firte både ham og sengen ned mellom takstenene, midt foran Jesus. Da Jesus så deres tro, sa han til mannen: «Min venn, dine synder er deg tilgitt.» Men de lovkyndige og fariseerne begynte å tenke ved seg selv: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Ja, for hvem andre enn Gud kan vel tilgi synder?» Da Jesus merket hva de tenkte, svarte han dem: «Hva er dette for tanker? Hva er lettest, å si: 'Dine synder er deg tilgitt,' eller: 'Reis deg og gå omkring?' Men for at dere skal vite at Menneskesønnen her på jorden har makt til å tilgi synder, så sier jeg deg - » - og her vendte han seg til den lamme: «Reis deg, du, ta sengen med deg og gå hjem!» Og straks reiste han seg i alles påsyn, tok sengen - den han hadde ligget på - og gikk hjem, mens han priste Gud. Hele folket ble dypt grepet; de priste Gud og sa, fulle av ærefrykt: «Utrolige ting har vi sett idag!»

Forbønner

Bønn over offergavene

Herre, de gaver vi bærer frem for deg, har vi fått av din godhet. Vi ber deg: La dette offer som vi tjener deg med her på jorden, bli oss til evig frelse.
Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.
Adventsprefasjon I
Kristi første komme og Kristi gjenkomst

I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse,
at vi alltid og alle vegne takker deg,
Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud,
ved Kristus, vår Herre.
For ved sitt første komme delte han ydmykt med oss
menneskelivets kår,
for å oppfylle din vilje fra evighet av
og åpne for oss veien til frelse.
I glansen av sin herlighet skal han komme igjen,
for at vi engang i lyset skal eie den gave som er vårt håp,
mens vi ennå våker i troen.
Derfor synger vi med engler og erkeengler,
med troner og herredømmer,
og med hele den himmelske hærskare
din herlighets pris,
idet vi alle dager istemmer:

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Kfr. Sal 106 (105), 4-5; Jes 38, 3

Kom, Herre, og gjest oss med din fred,
så vi med rene hjerter kan glede oss for ditt åsyn.

Slutningsbønn

Herre, vi ber deg, la den hellige handling vi har feiret, bli oss til gavn. Midt i en forgjengelig verden lærer du oss å elske det som hører himmelen til, og bygge på det som varer evig.
Ved Kristus, vår Herre.