2. uke i fasten, fredag

Fra Liturgisk ressursbank

(Omdirigert fra F2.5)
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 31 (30), 2.5

Til deg, Herre, tar jeg min tilflukt.
La meg aldri i evighet bli til skamme.
Du vil føre meg ut av snaren
som de har lagt for meg i det skjulte,
for du er mitt vern.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Allmektige Gud, vi ber deg: Styrk vår vilje til å gjøre bot, og rens vår sjel, så vi går til den kommende høytid med det rette sinnelag.
Ved vår Herre…

Lesning

1 Mos 37,3–4.12–13a.17b–28

Israel var mer glad i Josef enn i alle de andre sønnene sine, fordi han hadde fått ham på sine gamle dager. Han laget en kjortel med lange ermer til ham. Men da brødrene så at faren holdt mer av ham enn av alle de andre sønnene sine, la de ham for hat og kunne ikke si et vennlig ord til ham.

En dag gikk brødrene av sted for å gjete farens småfe ved Sikem. Da sa Israel til Josef: «Du vet at brødrene dine gjeter ved Sikem. Kom, jeg vil sende deg til dem.»

Josef gikk da efter brødrene sine og fant dem i Dotan. De så ham langt borte; og før han var kommet frem til dem, satte de seg fore å drepe ham. De sa til hverandre: «Se, der kommer denne stordrømmeren! Nå tar vi og slår ham i hjel! Så kaster vi ham ned i en av brønnene her og sier at et villdyr har ett ham opp. Og så får vi se hva det blir av drømmene hans!» Men da Ruben hørte det, ville han redde Josef ut av deres hender og sa: «Vi må ikke ta livet av ham!» Og Ruben sa videre: «La det ikke flyte blod! Kast ham ned i denne brønnen her i ødemarken, men legg ikke hånd på ham!» Dette sa han for å berge ham ut av deres hender og få ham med hjem igjen til faren. Da nå Josef kom bort til brødrene sine, rev de kjortelen av ham - kjortelen med de lange ermene - som han hadde på seg. Så tok de og kastet ham ned i brønnen. Den var tom; det fantes ikke vann i den. Så satte de seg ned for å få seg mat. Da de så opp, fikk de øye på en karavane med ismaelitter, som kom fra Gilead. De førte gummi, balsam og harpiks med seg på kamelene sine og var på vei til Egypt. Da sa Juda til sine brødre: «Hva gagn er det i at vi slår vår bror i hjel og dekker over drapet? Kom, så selger vi ham til ismaelittene uten å legge hånd på ham! Han er jo vår kjødelige bror.» Og brødrene gjorde som han sa. Noen kjøpmenn fra Midjan kom forbi, og de trakk Josef opp av brønnen. Så solgte de ham til ismaelittene for tyve sekel sølv; og de tok ham med seg til Egypt.

Responsoriesalme

Sal 104 (105)

Omkved: Du er Herren som gjør underverk.

Han kalte hungersnød inn over landet,
tok fra dem brødet, deres styrke.
Foran dem sendte han en mann.
Som trell ble Josef solgt.

De tvang hans føtter i lenker,
jern ble lagt om hans hals.
Inntil det ord han talte slo til,
og Herrens ord gav ham rett.

Da kongen sendte bud, ble han fri.
Folkenes hersker slapp ham løs.
Han satte ham til herre over sitt hus,
til vokter over alt sitt eie.

Evangelievers

Så høyt elsket Gud verden at han gav sin enbårne sønn. Alle som tror på ham, har det evige liv i eie.

Evangelium

Matt 21,33–46

På den tid sa Jesus til yppersteprestene og folkets eldste: «Lytt nå til en annen lignelse.

Det var en gang en godseier som plantet en vinhave, satte opp et gjerde omkring den, gravde en vinperse i den og bygde et vakttårn. Så forpaktet han den bort til noen vindyrkere og reiste utenlands. Da det led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til dem for å hente sin del av frukten. Men istedenfor gikk forpakterne løs på tjenerne - en slo de, en annen drepte de, en tredje stenet de. Han sendte da ut andre, og flere enn første gang, men de gjorde like ens med dem. Til sist sendte han dem sin sønn, idet han tenkte: 'Min sønn vil de iallfall ha respekt for.' Men da forpakterne så ham komme, sa de til hverandre: 'Der har vi arvingen, kom, så slår vi ham ihjel, og arven blir vår.' Dermed tok de fatt i ham, kastet ham ut av vinhaven og slo ham ihjel. - Men når vinhavens eier kommer, hva gjør han da med disse forpakterne?»

De svarte: «Onde er de, og en ond død skal han la dem lide. Og dernest skal han la andre forpakte vinhaven - slike som gir ham frukten i rette tid.» Da sier Jesus til dem: «Har dere aldri lest i Skriften:

'Den sten som byggmestrene vraket, den er blitt husets hjørnesten.

Ved Herren er dette skjedd; et under er det for oss å se.' Og derfor sier jeg dere at Guds rike skal bli tatt fra dere, og gitt til et folk hvor det får bære frukt».

Da yppersteprestene og fariseerne hørte disse lignelsene, skjønte de at det var dem han siktet til. De ville gjerne latt ham arrestere, men var redde for folket, som holdt ham for en profet.

Forbønner

Bønn over offergavene

Herre, vår Gud, vi ber deg: Vis din miskunn mot dine tjenere og kom oss til hjelp, så vi kan feire disse mysterier med ærefrykt og hengivenhet.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

1 Joh 4, 10

Gud elsket oss og sendte sin Sønn som sonoffer for våre synder.

Slutningsbønn

Herre, vi har mottatt pantet på vår evige frelse. Styrk vår lengsel etter dette mål, og la oss vinne frem til ditt rike.
Ved Kristus, vår Herre.

Personlige verktøy