Vår Frue av Rosenkransen (7. oktober)

Fra Liturgisk ressursbank

(Omdirigert fra Okt07)
Gå til: navigasjon, søk

Fra www.katolsk.no: Vår Frue av Rosenkransen

Innhold

Messens tekster

Valgfrie minnedagslesninger

Inngangsvers

Luk 1,28.42

Hill deg, Maria, full av nåde,
Herren er med deg;
velsignet er du blant kvinnene,
og velsignet er ditt livs frukt.

Kirkebønn

Vi ber deg, Herre, fyll våre hjerter med din nåde, så vi som ved Engelens budskap har erkjent at Kristus, din Sønn, er blitt menneske, ved hans lidelse og kors må bli ført til oppstandelsens herlighet, på den salige Jomfru Marias forbønn. Ved ham, vår Herre …

Lesning

Apg 1,12–14
De fortsatte trofast å komme sammen for å be

Da Jesus var blitt tatt opp til himmelen, gikk apostlene ned fra Olivenberget og vendte tilbake til Jerusalem; berget ligger bare en sabbatsvandring fra byen.

Der gikk de opp på den salen hvor de vanligvis holdt til. Det var Peter, Johannes, Jakob, Andreas, Filip og Thomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob sønn av Alfeus, Simon som kaltes den nidkjære og Judas, sønn av Jakob. Alle som én fortsatte de trofast å komme sammen for å be, sammen med noen kvinner – blant dem Maria, Jesu mor – og dertil Jesu brødre.

Responsoriesalme

Luk 1,46-47.48-49.50-51.52-53.54-55

Omkved: Store ting har han gjort mot meg, han den mektige; hellig er hans navn.

Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg over Gud, min frelser.

For han har sett til sin ringe tjenerinne. Fra nå av skal alle slekter prise meg salig, for store ting har han gjort mot meg, han den mektige; hellig er hans navn.

Hans miskunn varer fra slekt til slekt for dem som frykter ham. Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som gikk med hovmodstanker,

og støtte herskere ned fra tronen, men de små opphøyet han. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg.

Han tok seg av sin tjener Israel så han kom i hu sitt løfte til våre fedre og viste miskunn mot Abraham og hans ætt - til evig tid.

Evangelievers

Kfr. Luk 1, 28

Evangelium

Luk 1,26–38
Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg (Vær hilset, du nådefylte! Herren er med deg!)

På den tid ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en ung pike trolovet med en mann som het Josef. Han var av Davids ætt; og den unge pikens navn var Maria.

Engelen trådte inn til henne og sa: «Vær hilset, du nådefylte! Herren er med deg!»

Hun ble forskrekket ved hans ord, og undret seg på hva dette kunne være for slags hilsen.

Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria. For du har funnet nåde hos Gud. Du skal unnfange og føde en sønn, og ham skal du kalle Jesus. Han skal være stor, ja, ‘Den Allerhøyestes Sønn’ skal han kalles. Gud Herren vil gi ham hans far Davids trone, og han skal herske over Jakobs folk til evig tid; aldri skal hans herredømme ta ende.»

Men Maria sa til engelen: «Hvorledes skal dette kunne skje, – jeg har jo ingen mann?»

Engelen svarte: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og kraft fra Den Allerhøyeste skal senke seg ned over deg. Derfor skal også det barn du føder være hellig og kalles Guds Sønn. Se, også Elisabet, din frende, har unnfanget en sønn, så gammel som hun er; hun er alt i sjette måned, hun som de kalte ufruktbar. For ingenting er umulig for Gud.»

Maria svarte: «Jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.

Bønn over offergavene

Herre, ved å ofre disse gaver feirer vi din enbårne Sønns mysterier. Vi ber deg: Gjør oss verdige til hans løfter, han som lever og råder fra evighet til evighet.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.
(på denne minnedag …)
Prefasjon for Jomfru Maria I
Jomfru Marias moderverdighet

I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse,
at vi alltid og alle vegne takker deg,
Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud,
og priser, velsigner og forkynner deg
på denne høytid (fest, minnedag) for den salige,
alltid rene Jomfru Maria.
Den Hellige Ånd overskygget henne
og hun unnfanget din enbårne Sønn,
og i ukrenket jomfrurenhet
lot hun utstrømme over verden det evige lys,
Jesus Kristus, vår Herre.
Ved ham lovpriser englene, tilber herredømmene,
skjelver maktene for din majestet.
Alle himler og himmelkrefter og de salige serafer
forherliger den i samstemmig jubel.
Byd oss å forene vår røst med dem,
idet vi ydmykt istemmer:

Kommunionsvers

Luk 1,31

Se, du skal unnfange og føde en sønn,
og du skal kalle ham Jesus.

Slutningsbønn

Herre, vår Gud, i dette sakrament forkynner vi din Sønns død og oppstandelse. Vi ber deg: La oss som tar del i hans lidelse, også få dele hans herlighet, han som lever og råder fra evighet til evighet.

Personlige verktøy