Skjærtorsdag

Fra Liturgisk ressursbank

(Omdirigert fra P0.4)
Gå til: navigasjon, søk

Fra www.katolsk.no: Skjærtorsdag Herrens måltid.

Aftenmesse.

1 [-]. Messen til minne om Herrens nattverd feires på det mest beleilige tidspunkt om ettermiddagen med full deltagelse fra hele den lokale menighet. Alle prester og medhjelpere utøver sine tjenester.
2 [-]. Alle prester kan koncelebrere, selv om de allerede har koncelebrert i oljevigselsmessen eller, for de troendes vel, har feiret en annen messe.
3 [-]. Der virkelig pastorale grunner tilsier det, kan stedets ordinarius tillate at det feires enda en aftenmesse i kirker og kapeller. I et virkelig nødstilfelle kan denne andre messen feires også om morgenen, men bare for de troende som ikke på noen måte kan ta del i aftenmessen. Imidlertid må disse messer ikke feires til fordel for privatpersoner eller noen få utvalgte, og til ulempe for hovedmessen om aftenen.
4 [-]. Den hellige kommunion kan bare utdeles til de troende under messen; men den kan bringes til de syke når som helst på dagen.
5 [1]. Alteret blir pyntet med blomster med den moderasjon som passer til dagens natur. Tabernakelet skal være helt tomt. Under messen skal det konsekreres tilstrekkelig med brød for klerus’ og menighetens kommunion i dag og i morgen.

Innhold

Messens tekster

Inngangsvers

Jf. Gal 6,14

I vår Herres Jesu Kristi kors er all vår ros. I ham er vår frelse, vårt liv og vår oppstandelse; ved ham er vi frelst og fridd ut.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Gloria

7 [3]. Gloria brukes. Under sangen av hymnen ringer klokkene, og når den er avsluttet, tier de inntil Gloria i påskevigilien, medmindre diøcesanbiskopen har bestemt noe annet på grunn av stedlige forhold. Allikevel, under denne tiden, er det mulig å ha orgel og andre musikkinstrumenter, men bare for å støtte sangen.

Kirkebønn

Evige Gud, vi feirer minnet om den hellige nattverd da din enbårne Sønn, før han overgav seg til døden, skjenket Kirken sitt kjærlighetsmåltid, det nye og evige offer. Gi oss å finne kjærlighetens og livets fylde i dette mysterium. Ved vår Herre …

1. lesning

2 Mos 12,1–8.11–14
Påbud om påskemåltidet

I de dager sa Herren til Moses og Aron mens de var i Egypt: Denne måned skal være nyttårsmåneden for dere. Dere skal regne den for den første måneden i året. Si til hele Israels menighet:

På den tiende dag i denne måned skal hver husfar ta seg ut et lam, ett for hver husstand! Men er en husstand for liten til å spise opp et lam, skal husfaren og hans nærmeste granne ta ett sammen, etter som de har folk til. Dere skal ikke regne flere på hvert lam enn at alle blir mette. Det må være et årsgammelt, lyteløst værlam. Istedenfor et lam kan dere også ta et kje. Dere skal ta vare på det til den fjortende dag i denne måneden. Da skal hele Israels menighet slakte det straks etter at solen er gått ned. Så skal de ta noe av blodet og stryke det på de to dørstolpene og dørbjelken i de husene hvor de spiser det. Og kjøttet skal de spise samme natten; de skal steke det på ilden og spise det med usyret brød og bitre urter.

Når dere spiser det, må dere ha belte om livet, sko på føttene og stav i hånden, og dere skal spise det i hast! Det er Herrens påske. For samme natt vil jeg gå gjennom Egypt og slå i hjel alle førstefødte i landet, både av folk og fe; og over alle gudene i Egypt vil jeg holde dom. Jeg er Herren. Men blodet skal være det merke som viser hvilke hus dere er i. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi. Ikke noe ødeleggende slag skal ramme dere når jeg slår Egypt.

Siden skal denne dagen være en minnedag for dere. Da skal dere holde helg og høytid for Herren. En evig lov skal det være for dere å feire den i slekt etter slekt.

Responsoriesalme

Sal 116 (115),12–13. 15–16bc. 17–18

Omkved: Velsignelsens kalk som vi velsigner, er samfunn med Kristi blod.

Hvorledes skal jeg gjengjelde Herren
alt han har gjort for meg?
Frelsens kalk vil jeg løfte
og påkalle Herrens navn.

For folkets åsyn vil jeg holde mine løfter til Herren.
Hans helliges død teller for ham.
Se, Herre, jeg er jo din tjener,
din tjenerinnes sønn.

Du har løst mine lenker.
Med takkoffer vil jeg påkalle Herrens navn.
For folkets åsyn vil jeg holde mine løfter til Herren,
i templets forgårder, i Jerusalems midte.

2. lesning

1 Kor 11,23–26
Hver gang dere spiser og drikker, forkynner dere Herrens død

Brødre, jeg har selv mottatt fra Herren dette som jeg har bragt videre til dere, at i den natt da vår Herre Jesus ble forrådt, tok han brød, fremsa takksigelsen over det, brøt det i stykker og sa: «Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette, for å minnes meg.» På samme måte tok han også begeret som fulgte aftensmåltidet, og sa: «Dette beger er den nye pakt, sluttet i mitt blod. Gjør dette, hver gang dere drikker det, for å minnes meg.»

Ja, hver gang dere spiser dette brød og drikker dette beger, forkynner dere Herrens død, inntil han selv kommer.

Evangelievers

Joh 13,34

Et nytt bud gir jeg dere, sier Herren:
at likesom jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.

Evangelium

Joh 13,1–15
Han gav dem det ytterste bevis på sin kjærlighet

Påskehøytiden var ennå ikke begynt; men Jesus visste at timen var kommet, da han skulle dra fra denne verden over til sin Far. Og som han alltid hadde vist dem som var hans her i verden, hvor han hadde dem kjær, gav han dem nå det ytterste bevis på sin kjærlighet.

Aftensmåltidet var i gang; og djevelen hadde allerede inngitt Judas, sønn av Simon Iskariot, at han skulle forråde ham. Jesus, som visste at Faderen hadde overlatt alt i hans hender, og at som han var utgått fra Gud, var det til Gud han vendte tilbake, reiser seg da fra bordet, legger kappen av seg og binder et klede om seg. Så heller han vann i et fat og gir seg til å vaske disiplenes føtter og tørre dem med det klede han bærer om livet.

Han kommer da også til Simon Peter. Men han sier: «Skal du vaske mine føtter, Herre?»

Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det siden.»

Men Peter sier: «Aldri i evighet skal du vaske mine føtter!»

Jesus svarer: «Får jeg ikke vaske deg, har du ingen plass hos meg.»

Da sier Simon Peter: «Ikke bare føttene, Herre, men hendene og hodet med!»

Jesus sier: «Den som har tatt et bad, trenger ikke vaske seg, han er ren over det hele. Og dere er rene – dog ikke alle.» Han visste nemlig hvem forræderen var; derfor var det han sa at de ikke alle var rene.

Da han var ferdig med å vaske deres føtter, og hadde tatt på seg kappen og satt seg til bords igjen, sa han til dem: «Forstår dere hva jeg nå gjorde for dere? Dere kaller meg ‘Mester’ og ‘Herre’, og dere gjør rett i det; jeg er det. Men har da jeg, som er Herren og Mesteren, vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter; det er et eksempel jeg har gitt dere, og hva jeg har gjort for dere, skal også dere selv gjøre.»

9 [5]. Etter forkynnelsen av Evangeliet holder presten en homilie som viser de store mysterier som denne messe feires til minne om: innstiftelsen av den hellige Eukaristi og av prestedømmet, og også Herrens bud om nestekjærlighet.

Fotvaskingen

10 [-]. Når homilien er avsluttet, og der pastorale hensyn tilsier det, utføres fotvaskingen.
11 [7]. De som er utvalgt til fotvaskingen, ledsages av medhjelpere til et egnet sted der stoler er satt frem. Presten (tar av seg messehagelen om nødvendig,) går til hver enkelt av dem, heller vann over deres føtter og tørker dem. Medhjelperne hjelper ham.
12 [7]. Imens synges noen av følgende antifoner eller andre egnede sanger.

Antifon 1

Jf. Joh 13,4.5.15

Etter at Herren hadde reist seg fra bordet, helte han vann i et fat og vasket disiplenes føtter: Dette er et forbilde han har gitt oss.

Antifon 2

Joh 13,6.7.8

Herre, skal du vaske mine føtter? Jesus svarte og sa til ham:

Får jeg ikke vaske dine føtter, har du ingen del i meg.

V: Han kom da også til Simon Peter, og Peter sa til ham:

– Herre, …

V: Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det siden.

– Herre, …

Antifon 3

Jf. Joh 13,14

Men har da jeg, Herren og Mesteren, vasket deres føtter, hvor meget mer skylder ikke dere å vaske hverandres føtter?

Antifon 4

Joh 13,35

For alle skal dette være tegn på at dere er mine disipler, at dere elsker hverandre.

V: Jesus sa til sine disipler:

– For alle …

Antifon 5

Joh 13,34

Et nytt bud gir jeg dere: Elsk hverandre, som jeg har elsket dere, sier Herren.

Antifon 6

1 Kor 13,13

Måtte disse tre: tro, håp og kjærlighet, bli stående, men størst blant dem er kjærligheten.

V: Nå blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet, men størst blant dem er kjærligheten.

– Måtte disse tre …

13 [8]. Etter fotvaskingen, vasker presten sine hender og tørker dem. Han tar messehagelen på igjen og går tilbake til sin stol. Derfra leder han den universelle forbønn.
Credo brukes ikke

Den eukaristiske liturgi

14 [9]. Ved begynnelsen av den eukaristiske liturgi kan de troende holde offergang. Sammen med brød og vin kan de bære frem gaver til de fattige.
Imens synges følgende eller en annen egnet sang.

Antifon

Hvor kjærlighet og miskunn finnes, der er Gud.

V: Kristi kjærlighet har samlet oss til ett.
La oss juble og glede oss i ham.
La oss frykte og elske den levende Gud,
og la oss elske hverandre av oppriktig hjerte.

Antifon

Hvor kjærlighet og miskunn finnes, der er Gud.

V: Når vi møtes, la oss derfor vokte tanken,
så vår tale ikke bryter åndens enhet.
La kiv og strid få ende,
og la Kristus, vår Gud, være midt iblant oss.

Antifon

Hvor kjærlighet og miskunn finnes, der er Gud.

V: Kristus, vår Gud, la oss med dine salige
se ditt åsyn i herlighet.
Det er glede uten mål og grenser,
og den varer uten ende i all evighet. Amen.

Forbønner

Tematiske forbønnsforslag

Til vår Herre Jesus Kristus, som elsker sine helt inn i deres siste time, ber vi fulle av tillit:

L: For fred i verden: at folkene i verden må rekke hverandre hånden og finner hverandre, og at vi selv overvinner alle vår uvilje og alle våre fordommer i hverdagen. Vi ber deg…
L: For Kirkens enhet: at de adskilte kristne ved den Hellige Ånds kraft på ny kan samle seg i fred og forståelse rundt ditt ene alter. Vi ber deg…
L: For prestekall: at du vil gi våre menigheter tilstrekkelig med prester og diakoner, forkynnere av ordet og forvaltere av de hellige sakramenter. Vi ber deg…
L: For våre syke: at påsken vil gi dem nytt håp og ny tillit til Kristus, smertenes mann. Vi ber deg…
L: For oss selv, som her er samlet: at Herren vil gi oss kjærlighetens ånd og kraft til å hjelpe og støtte andre. Vi ber deg…

Vår Far i himmelen, hør vår bønn for verdens nød, for de sultende, de ensomme og de syke. La alle få erfare din kjærlighet. Dette ber vi om ved Kristus, vår Herre. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, hjelp oss til verdig å feire disse mysterier, for hver gang vi feirer minnet om dette offer, fullbyrdes frelsens verk i oss. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.
Prefasjon for den hellige Eukaristi I
Kristi offer og sakrament

I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse,
at vi alltid og alle vegne takker deg,
Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud,
ved Kristus, vår Herre.
Han er den sanne og evige Prest,
som innstiftet det uforgjengelige offer
da han for vår frelse frembar seg selv som offergave til deg,
og bød oss å gjøre dette til minne om ham.
Hans legeme som ble ofret for oss, gir oss styrke;
hans blod som ble utgydt for oss, gjør oss rene,
hver gang vi tar del i dette hellige måltid.
Derfor synger vi med engler og erkeengler,
med troner og herredømmer
og med hele den himmelske hærskare
din herlighets pris,
idet vi alle dager istemmer:

Sanctus

Den eukaristiske bønn

17 [-]. Når Den romerske kanon (eukaristisk bønn I) anvendes, bes den med de særskilte formuleringer i nr. 18–32 nedenfor, dvs. med egne Communicantes, Hanc igitur og Qui pridie.
De eukaristiske bønner II-III har egne tilføyelser.
18 [-]. Presten sier med hendene utstrakt:

Mildeste Fader,
i ydmykhet bønnfaller vi deg
ved Jesus Kristus, din Sønn, vår Herre,

Han fører hendene sammen og sier:

at du nådig vil motta

Han gjør korsets tegn over brødet og kalken samtidig, og sier:

og velsigne disse gaver,
dette hellige og rene offer,

Han fortsetter med utstrakte hender:

som vi bringer deg
fremfor alt for din hellige katolske Kirke.
Skjenk den din fred,
vern, samle og styr den over hele jorden
i enhet med din tjener, vår pave N.
og vår biskop N.,
og med alle som trofast bekjenner og våker
over den katolske og apostoliske tro.

19 [-]. Ihukommelse av de levende (Memento, Domine)

Herre, kom ihu dine tjenere N. og N.

Han fører hendene sammen og ber en kort stund for dem han har som intensjon å be for.
Deretter fortsetter han med utstrakte hender:

og alle som her er samlet.
Du kjenner deres tro og deres hengivenhet.
De frembærer dette lovoffer
for seg og alle sine
til sjelens gjenløsning,
i håp om frelse og velferd.
Til deg bringer de lov og ære,
du evige, sanne og levende Gud.

211 [22]. Infra Actionem (ihukommelse av de hellige – Communicantes)

Sammen med hele din Kirke feirer vi den hellige dag
da vår Herre Jesus Kristus ble overgitt til sin lidelse for vår skyld.
Men vi hedrer også minnet om den ærerike, alltid rene Jomfru Maria,
vår Guds og Herres Jesu Kristi mor,
den salige Josef, hennes ekteviede,
dine salige apostler og martyrer
Peter og Paulus, Andreas,

[Jakob, Johannes,
Thomas, Jakob, Filip,
Bartolomeus, Matteus, Simon og Taddeus,
Linus, Kletus, Klemens, Sixtus,
Kornelius, Kyprian, Laurentius, Krysogonus,
Johannes og Paulus, Kosmas og Damian]
og alle dine hellige.
Gi oss ved deres fortjenester og bønner
alltid og overalt å styrkes ved din hjelp og ditt vern.
[Ved Kristus, vår Herre. Amen.]

211 [22]. Han fortsetter med utstrakte hender (Hanc igitur):

Herre, ta nådig imot denne offergave
fra oss, dine tjenere, og hele ditt folk.
Vi bærer den frem for deg
til minne om den dag vår Herre Jesus Kristus
bød disiplene å feire
hans legemes og blods mysterier.
Styr våre dager i din fred, frels oss fra evig fordømmelse,
og tell oss med blant dine utvalgte.

Han fører hendene sammen.

[Ved Kristus, vår Herre. Amen.]

211 [22]. Han strekker hendene ut over offergavene og sier:

Vi ber deg, Gud: Velsign denne gave,
gjør den til et fullgyldig offer,
frembåret i ånd og sannhet, deg til behag,
så den må bli for oss din elskede Sønns,
vår Herres Jesu Kristi legeme og blod.

Han fører hendene sammen.
211 [22]. I de tekster som følger (Qui pridie), skal Herrens ord uttales høyt og tydelig, slik disse ords natur krever det.

På denne dag,
dagen før han led for vår alles frelse,

Presten tar brødet, holder det litt hevet over alteret og fortsetter:

tok han brødet i sine hellige og ærverdige hender,

Han hever blikket:

løftet sine øyne mot himmelen
til deg, Gud, sin allmektige Fader,
takket og velsignet, brøt brødet,
gav det til sine disipler og sa:

Han bøyer seg litt:

TA OG ÉT ALLE DERAV:
FOR DETTE ER MITT LEGEME,
SOM SKAL GIS FOR DERE.

Han løfter opp den konsekrerte hostie, så menigheten kan se den, legger den tilbake på patenaen, kneler og tilber.
211 [22]. Deretter fortsetter presten:

Likeså tok han etter måltidet

Han tar kalken, holder den litt hevet over alteret og fortsetter:

denne dyrebare kalk
i sine hellige og ærverdige hender,
takket og velsignet atter,
rakte kalken til sine disipler og han sa:

Han bøyer seg litt:

TA OG DRIKK ALLE DERAV:
FOR DETTE ER MITT BLODS KALK,
DEN NYE OG EVIGE PAKTS BLOD,
SOM SKAL UTGYTES FOR DERE
OG FOR DE MANGE
TIL SYNDENES FORLATELSE.
GJØR DETTE TIL MINNE OM MEG.

Han løfter opp kalken, så menigheten kan se den, setter den tilbake på corporalet, kneler og tilber.

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Derfor minnes vi, Herre,
vi, dine tjenere,
og hele ditt hellige folk
Kristi, din Sønns og vår Herres salige lidelse,
hans oppstandelse fra de døde
og hans herlige himmelferd,
og vi frembærer for din majestet
et rent, hellig og fullkomment offer,
det evige livs hellige brød
og den evige frelses kalk.

Se mildt og nådig ned til dette offer,
og motta det,
slik du mottok din rettferdige tjener Abels gaver,
og vår far Abrahams offer,
og det hellige og uplettede offer
som din yppersteprest Melkisedek frembar for deg.

211 [22]. Han bøyer seg, fører hendene sammen og fortsetter:

Vi bønnfaller deg, allmektige Gud:
La din hellige engel bære dette
offer frem til ditt alter i himmelen
for din guddommelige majestet,
så alle vi som her ved ditt alter
mottar din Sønns hellige legeme og blod,

Han retter seg opp, gjør korsets tegn og sier:

må bli fylt med all himmelsk velsignelse og nåde.

Han fører hendene sammen.

[Ved Kristus, vår Herre. Amen.]

211 [22]. Ihukommelse av de avdøde
Han strekker hendene ut og sier:

Herre, kom også ihu dine tjenere N. og N.,
som er gått forut for oss med troens segl
og sover fredens søvn.

Han fører hendene sammen og ber en kort stund for de avdøde som han har som intensjon å be for.
Deretter fortsetter han med utstrakte hender:

Vi ber deg, Herre,
gi dem og alle som hviler i Kristus,
svalhetens, lysets og fredens bolig.

Han fører hendene sammen.

[Ved Kristus, vår Herre. Amen.]

311 [22]. Han slår seg for brystet med høyre hånd og sier:

Vi syndere, dine tjenere,

Og fortsetter med utstrakte hender:

som håper på fylden av din barmhjertighet,
ber at også vi må få samfunn
med dine hellige apostler og martyrer:
med Johannes, Stefan,
Mattias og Barnabas,
[Ignatius, Aleksander,
Marcellinus, Peter,
Felicitas, Perpetua,
Agathe, Lucia,
Agnes, Cecilia, Anastasia]
og alle dine helgener.
Gi oss del i deres samfunn,
du som ikke dømmer etter fortjenester,
men rikelig skjenker oss tilgivelse.

Han fører hendene sammen.

Ved Kristus, vår Herre.

311 [22]. Han fortsetter:

Ved ham skaper, helliggjør,
levendegjør, velsigner og tildeler du oss alltid
alle disse goder.

311 [22]. Han tar patenaen med hostien, og kalken, løfter dem og sier:

Ved ham og med ham og i ham
tilkommer deg, Gud, allmektige Fader,
i Den Hellige Ånds enhet
all ære og herlighet
fra evighet til evighet.

Menigheten svarer:

Amen.

33. På et hensiktsmessig punkt under kommunionen meddeler presten Eukaristien fra alterbordet til diakonene og akolyttene eller til andre ekstraordinære kommunionsutdelere for at de så kan bringe den ut til de syke som er hjemme.

Kommunionsvers

1 Kor 11,24.25

Dette er mitt legeme, som gis for dere. Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, sier Herren. Så ofte som dere gjør dette, gjør det til minne om meg.

35 [13]. Etter utdelingen av kommunionen blir ciboriet med de små hostier som skal brukes til langfredags kommunion, stående på alteret. Presten ber slutningsbønnen stående ved sin stol.

Slutningsbønn

Allmektige Gud, vi er blitt styrket ved din Sønns nattverd. La oss på samme vis få mettes i ditt evige gjestebud. Ved ham, Kristus, vår Herre.

Overføringen av det helligste Sakrament

37 [15]. Etter slutningsbønnen blir presten stående, legger røkelse i karet og velsigner den, og knelende incenserer han det hellige Sakrament tre ganger. Han tar på seg det hvite humeral-velum, reiser seg, tar ciboriet og dekker det med flikene av velum.
38 [16]. Det hellige Sakrament blir ført i prosesjon gjennom kirken med røkelse til oppbevaringsstedet (locus repositionis) som er gjort rede i en del av kirken eller ved et sidealter som er pent dekorert. Den lege medhjelper som bærer korset, går foran mellom to andre med tente lys. De blir fulgt av andre som bærer tente lys. Foran presten som bærer det hellige Sakrament går røkelsesbæreren med rykende røkelseskar. I mellomtiden synges Pange, lingua, (også: LH 451; norsk: Pris, mi sjel, det brød, også: LH 453) (unntatt de to siste strofer) eller en annen eukaristisk sang.
39 [17]. Når prosesjonen er kommet til det sted hvor sakramentet skal oppbevares, setter presten, eventuelt hjulpet av diakonen, ciboriet i tabernaklet hvis dør forblir åpen. Så, etter å ha lagt røkelse i karet, kneler han og incenserer det hellige Sakrament mens man synger Tantum ergo sacramentum eller en annen eukaristisk sang. Diakonen eller presten selv lar så sakramentet oppbevare i tabernakelet og lukker døren.
40 [18]. Etter en stund i stille tilbedelse bøyer presten og medhjelperne kne og vender tilbake til sakristiet.
41 [19]. Alteret avdukes på et hensiktsmessig tidspunkt, og hvis det lar seg gjøre, blir korsene fjernet fra kirken. Det anbefaler seg at de kors som forblir i kirken, tildekkes med slør.
42 [20]. Vesper bes ikke av dem som har tatt del i messen til minne om Herrens nattverd.
43 [21]. Det anbefales at de troende holder tilbedelse en del av natten foran sakramentet. Her tar man hensyn til sted og forhold. Etter midnatt skal denne tilbedelse skje uten høytidelige former.
44 [-]. Dersom feiringen av Herrens lidelseshistorie langfredag ikke finner sted i kirken, avsluttes messen på vanlig måte og det hellige Sakrament settes igjen i tabernaklet.

Musikkforslag

Se en egen oversikt.

Personlige verktøy