1. uke i påsketiden, onsdag

Fra Liturgisk ressursbank

(Omdirigert fra P1.3)
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Messens tekster

Inngangsvers

Matt 25, 34

Kom, dere som min Far har velsignet,
og ta i eie det rike som er gjort rede for dere
fra verdens grunnvoll ble lagt. Alleluja.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Gloria

Gloria brukes.

Kirkebønn

Allmektige Gud, hvert år gir du oss gleden ved å feire Herrens oppstandelse. La denne fest som vi feirer på jorden, fullendes i den evige påskeglede.
Ved vår Herre…

Lesning

Apg 3,1–10

I de dager gikk Peter og Johannes opp i templet til eftermiddagens bønnetime. Da kom noen bærende med en mann som hadde vært krøpling siden han ble født, og som de hver dag pleide å sette fra seg i nærheten av den tempelporten som kalles «den fagre», så han kunne tigge en almisse av folk som gikk inn. Og da han nå fikk øye på Peter og Johannes på vei inn i templet, bad han dem også om en almisse. Da så Peter og Johannes fast på ham, og Peter sa: «Se på oss!» Og mannen festet øynene på dem og ventet på en gave. Men Peter sa: «Sølv eller gull, det eier jeg ikke. Men det jeg har, det gir jeg deg: I Jesu Kristi, Nasareerens navn - reis deg og gå!» Dermed grep han ham i høyre hånd og reiste ham opp, og i samme nu fikk han styrke i føtter og ankler; med et sprang var han på bena og gikk omkring. Så fulgte han med dem inn i templet, der han snart gikk, snart sprang omkring, alt mens han lovet Gud. Alt folket så ham gå slik omkring og love Gud, og drog kjensel på ham. Det var han som hadde sittet og tigget om almisse ved «Den fagre port». Og de ble ute av seg av forferdelse og age over det som var hendt ham.

Responsoriesalme

Sal 104(105)

Omkved: De gleder seg som søker Herren.

Lovsyng Herren, pris hans navn,
kunngjør hans storverk blant folkene.
Syng for Herren, spill for ham
og fortell om alle hans under.

Ros dere av hans hellige navn,
glede for dem som søker Herren.
Søk Herren og hans makt,
søk hans Åsyn alltid.

Dere, hans tjener Abrahams ætt,
barn av Jakob hans utvalgte.
Han er Herren vår Gud.
Hans rett råder over all jorden.

Han minnes sin pakt til evig tid,
det ord han ga til tusen slekter.
Den pakt han sluttet med Abraham,
den ed han sverget Isak.

Evangelievers

Halleluja. Dette er dagen som Herren har gjort, en dag til fryd og glede. Halleluja.

Evangelium

Luk 24,13–35

Dagen efter sabbaten var to av Jesu disipler på vei til en landsby som het Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem, og de talte sammen om alt det som var skjedd. Og mens de snakket og diskuterte, kom Jesus og slo følge med dem; men det var noe som bandt for øynene deres, så de ikke kjente ham igjen. Han sa da til dem: «Hva er det dere går og taler sammen om?» De stanset og så bedrøvet opp, og den ene, som het Kleopas, svarte: «Du er visst den eneste i hele Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager?» Han spurte: «Hva da?» Og de svarte ham igjen: «Det med Jesus fra Nasaret! Han var en profet, og virket og talte med makt og myndighet, for Gud og hele folket. Men yppersteprestene og rådet lot ham dømme til døden og korsfeste, mens vi hadde håpet at han var den som skulle befri Israel. Og dertil er det nå alt tredje dagen siden det hendte. Idag har riktignok noen av våre kvinner skaket oss opp: De gikk til graven i morges, men fant ham ikke; i stedet kom de tilbake og fortalte oss at de hadde sett et syn av engler, som sa at han levde. Da gikk noen av våre til graven og fant alt som kvinnene hadde sagt, men ham selv så de ikke.» Da sa han til dem: «Hvor uforstandige dere er, og så trege til å tro hva profetene har sagt! Skulle ikke Messias nettopp gjennomgå alt dette, for på den måten å gå inn til sin herlighet?» Og så begynte han å forklare dem, helt fra Mosebøkene av og frem gjennom alle profetene, alt hva Skriften lærte om ham.

De nærmet seg nå landsbyen de skulle til. Han lot som han ville gå videre, men de bad ham innstendig om å bli, og sa: «Bli hos oss, for det lir mot kveld, dagen heller allerede!» Så gikk han med inn og ble hos dem. Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, velsignet det, brøt det og gav dem. Da fikk de sine øyne åpnet, og de kjente ham igjen, men så var han borte for øynene på dem. Da sa de til hverandre: «Brant det ikke i hjertene våre, da han gikk der og talte til oss på veien og forklarte Skriftene for oss?»

Og i samme stund brøt de opp og vendte tilbake til Jerusalem, hvor de fant de elleve og vennene deres samlet, og disse kunne fortelle dem at Herren virkelig var oppstanden og hadde vist seg for Simon. Selv fortalte de da om det som hadde hendt på veien og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.

Forbønner

Bønn over offergavene

Herre, ta imot dette offer til vår gjenløsning, og virk i oss din frelse for legeme og sjel.
Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Luk 24, 34

Disiplene kjente igjen Herren Jesus da han brøt brødet.
Alleluja.

Slutningsbønn

Herre, la din Sønns sakrament rense ut av oss det gamle menneske og gjøre oss til en ny skapning.
Ved ham, Kristus, vår Herre.

Personlige verktøy