Fra Liturgisk ressursbank

Messens tekster

Inngangsvers

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

1. lesning

I de dager økte tallet på disipler stadig. På denne tid begynte imidlertid de gresktalende å klage over at deres egne enker ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen, til fordel for de jødisktalende. Da sammenkalte de tolv hele disippelflokken og sa: "Det ville ikke være rett av oss å forsømme forkynnelsen av Guds ord for å gjøre tjeneste ved bordene. Nei, brødre: Velg heller ut syv mann, folk med godt rykte, åndsfylte og forstandige, så skal vi sette dem til dette vervet. Selv skal vi derimot fortsatt stå for bønnen og forkynnelsen av ordet." Dette forslaget syntes hele forsamlingen vel om, og så valgte de Stefanos, en mann fylt av tro og av hellig Ånd, og videre Filip, Prokhoros, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaos, en proselytt fra Antiokia. Disse førte de frem for apostlene, som under bønn la hendene på dem.

Guds ord vant stadig fremgang. Tallet på disipler i Jerusalem vokste kraftig; også en hel mengde av prestene gav seg inn under troen.

Responsoriesalme

Omkved: Herre, la din miskunn hvile over oss, for vi setter vår lit til deg.

Evangelievers

Halleluja. Kristus er oppstanden. Han som skapte alt og viste menneskene miskunn. Halleluja.

Evangelium

Da det ble aften, gikk disiplene ned til stranden, steg ombord i en båt og satte kursen for Kafarnaum. Mørket var falt på, og Jesus hadde ennå ikke sluttet seg til dem. Det blåste en kraftig vind, og sjøen gikk høyt. Da de hadde rodd en halv mils vei, fikk de se Jesus komme vandrende på sjøen og nærme seg båten. Angsten grep dem; men han sa: "Det er meg. Vær ikke redde." De ville ta ham opp i båten, men i samme øyeblikk var den ved land der de skulle legge til.

Forbønner

Bønn over offergavene

Prefasjon

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Slutningsbønn