4. uke i påsketiden, mandag

Fra Liturgisk ressursbank

(Omdirigert fra P4.1)
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Messens tekster

Inngangsvers

Rom 6, 9

Kristus er oppstanden fra de døde og dør ikke mer.
Døden har ikke lenger herredømme over ham. Alleluja.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Barmhjertige Gud, du som ved din Sønns fornedrelse gjenreiste den falne verden, fyll dine troende med hellig jubel. La oss som du har revet løs fra syndenes trelldom, få nyte den evige glede.
Ved vår Herre…

Lesning

Apg 11,1–18

I de dager fikk apostlene og brødrene utover i Judea høre at hedningene hadde tatt imot Guds ord. Da nå Peter kom opp til Jerusalem, gikk de omskårne til angrep på ham fordi han hadde gått inn til uomskårne og sittet til bords sammen med dem. Men Peter begynte å forklare dem saken i sammenheng, og sa:

«Jeg var i Joppe, og var i ferd med å be. Da ble jeg rykket bort og fikk se et syn: Jeg så noe som lignet en stor duk bli senket ned fra himmelen efter sine fire hjørner og komme like imot meg. Og da jeg stirret på den og så nøyere efter, fikk jeg se alt den inneholdt: Jordens firføtte dyr, villdyr og krypdyr, og himmelens fugler. Og så hørte jeg en stemme som sa til meg: 'Ta fatt, Peter, slakt og spis!' Men jeg svarte: 'Ikke tale om, Herre, aldri er noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn!' Da talte røsten fra himmelen på ny: 'Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent!' Dette hendte tre ganger, så ble det hele tatt opp i himmelen igjen. Og i det samme stod det tre menn foran huset jeg var i, de var sendt til meg fra Cesarea. Og Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å nøle. Disse seks brødrene her ble også med, og vel fremme gikk vi inn i mannens hus. Mannen selv fortalte meg da hvordan han der hjemme hadde sett engelen stå frem for ham og si: 'Send bud til Joppe, og hent hit den Simon som kalles Peter; han har noe å fortelle deg som vil bli både deg og ditt hus til frelse.' Og knapt var jeg begynt å tale, så falt den hellige Ånd over dem, på samme måte som det dengang i begynnelsen skjedde med oss. Da kom jeg til å tenke på det Herren en gang sa, at 'Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt i hellig Ånd'. Vel: Dersom Gud nå gav dem den samme gave som oss, fordi de trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg skulle stille meg i veien for Gud?»

Med denne forklaringen slo de andre seg til ro. Og med ordene: «Så har da Gud unt også hedningene den omvendelse som fører til livet!» lovpriste de Gud.

Responsoriesalme

Sal 41–42 (42–43)

Omkved: Min sjel tørster efter den levende Gud, når kan jeg tre frem for hans åsyn.

Som hjorten lengter efter rinnende bekker,
slik lengter min sjel efter deg, min Gud.
Min sjel tørster efter den levende Gud,
når kan jeg tre frem for hans åsyn.

Send ditt lys og din sannhet
at de må lede meg,
føre meg til ditt hellige fjell,
til din bolig.

Jeg skal gå til Herrens alter,
til Gud, min glede.
Jeg skal juble, Herre min Gud,
lovsynge deg til harpen.

Evangelievers

Halleluja. Jeg er den gode hyrde, sier Herren. Jeg kjenner mine og mine kjenner meg. Halleluja.

I år A:

Evangelium

Joh 10,11–18

På den tid sa Jesus: «Jeg er den gode hyrde. En god hyrde setter sitt liv inn for fårene. En leiekar derimot, en som ikke er noen riktig hyrde og som ikke selv eier fårene, - ser han ulven komme, forlater han fårene og flykter. For han er en leiekar bare, og har ikke hjerte for fårene. Men jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, - slik som Faderen kjenner meg, og jeg Faderen; og jeg setter livet inn for mine får.

Jeg har også andre får, som ikke hører til samme kve; også dem må jeg lede, og de skal lyde min røst, så det blir én hjord og én hyrde. Og derfor er det min Far har meg kjær: Jeg gir mitt liv, for så siden å ta det igjen. Det er ingen som tar det fra meg; jeg gir det av egen drift. Jeg har makt til å gi det, og makt til å ta det igjen; så lød det bud jeg fikk av min Far.»

I år B og C:

Evangelium

Joh 10,1–10

På den tid sa Jesus: «Sann mitt ord!

Den som ikke kommer inn gjennom porten i fårekveen, men stiger over muren et annet sted, han er en tyv og en røver. Men gjennom porten kommer fårehyrden selv. For ham lukker dørvokteren opp, og fårene hører hans stemme; så kaller han hvert av sine ved navn og leder dem ut. Når han har alle sine utenfor, går han i spissen for dem, og fårene følger ham fordi de kjenner ham på stemmen. Men en fremmed vil de flykte for istedenfor å følge, siden de ikke kjenner hans stemme.» Slik talte Jesus til dem i bilder; men de forstod ikke hva det var han ville si dem. Da tok Jesus på ny til orde: «Sann mitt ord!

Det er jeg som er porten for fårene. Alle som er kommet før meg, er tyver og røvere, og fårene hørte heller ikke på dem. Det er jeg som er porten; den som går inn gjennom meg, er i sikkerhet; og han skal kunne gå inn og ut og beite fritt. Tyven kommer ikke for annet enn å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet for at de skal ha liv, og det i overflod.»

Forbønner

Bønn over offergavene

Herre, ta imot disse offergaver som din jublende Kirke bringer deg. Du som har skjenket oss så stor en glede,
gi at den må fullendes i den evige salighet.
Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Joh 20, 19

Jesus stod midt iblant sine disipler og sa til dem:
Fred være med dere. Alleluja.

Slutningsbønn

Herre, se med godhet til ditt folk. Du har fornyet oss ved dine evige mysterier. La oss nå frem til kjødets oppstandelse i uforgjengelighet og herlighet.
Ved Kristus, vår Herre.

Personlige verktøy