5. uke i påsketiden, mandag

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra P5.1)
Hopp til: navigasjon, søk

Messens tekster

Inngangsvers

Den gode hyrde er oppstanden, han som gav sitt liv for fårene
og døde for sin hjord. Alleluja.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Allmektige Gud, du forener dine troende i et felles håp.
La ditt folk elske det du befaler, og lengte etter det du lover,
så våre hjerter under alle livets omskiftelser
er fast forankret der hvor de sanne gleder finnes.
Ved vår Herre…

Lesning

Apg 14,5–18

I de dager gikk jødene i Ikonion og deres ledere i forbund med hedningene og reiste en bevegelse for å gå løs på apostlene og stene dem. Da disse ble klar over det, tok de sin tilflukt til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og landet deromkring. Så fortsatte de med å forkynne evangeliet der. I Lystra var det en mann som var lam i føttene. Slik hadde han vært fra fødselen av; han hadde aldri i sitt liv kunnet gå. Nå satt han der og hørte Paulus tale. Paulus festet blikket på ham og så at han hadde tro til å bli frelst, hvorpå han sa med kraftig røst: «Reis deg, og stå på dine ben!» Og med ett sprang var mannen på bena og gikk omkring. Men da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de alle opp på lykaonisk: «Gudene er steget ned til oss i menneskeskikkelse!» Så kalte de Barnabas for Zeus og Paulus for Hermes, siden det var han som førte ordet. Prestene for Zeustemplet utenfor byen førte bekransede okser frem foran tempelinngangen og ville til å ofre, sammen med folket. Men da apostlene, Barnabas og Paulus, oppdaget hva som var i gjære, sønderrev de sine klær og styrtet frem mot mengden, idet de ropte: «Mennesker, hva er det dere gjør? Vi også er mennesker, alminnelige dødelige som dere, og det vi forkynner, er at dere skal vende dere bort fra disse unyttige avgudene og til den levende Gud, han som har gjort himmel og jord og hav og alt som i dem er. For om han i tidligere tider har latt hvert folk følge sine egne veier, har han også latt sine velgjerninger vidne for seg: Regnet fra himmelen, årstidenes grøde - og deres hjerter har han fylt med mat og med glede.» Og med disse ordene klarte de såvidt å avholde folket fra å ofre til dem.

Responsoriesalme

Sal 113b (115)

Omkved: Vår Gud er i himmelen, alt det han vil, det gjør han.

Herre, ikke oss, men ditt navn, tilkommer ære
for din miskunns og trofasthets skyld.
Hvorfor skal folkene si:
«Hvor er din Gud?»

Vår Gud er i himmelen,
alt det han vil, det gjør han.
Folkenes guder av gull og sølv,
et verk av menneskehender.

Velsignet være dere av Herren,
himmelens og jordens skaper.
Himmelen er Herrens himmel.
Jorden har han gitt til Adams barn.

Evangelievers

Halleluja. Den hellige Ånd skal lære dere alle ting og minne dere om alt hva jeg har sagt dere. Halleluja.

Evangelium

Joh 14,21–26

På den tid sa Jesus til sine disipler: «Den som kjenner mine bud og holder dem, han er den som har meg kjær. Og den som holder av meg, ham skal min Far ha kjær. Og også jeg vil ha ham kjær og gi meg til kjenne for ham.»

Da sier Judas (ikke Iskariot): «Herre, hvordan har det seg at du vil gi deg til kjenne for oss, men ikke for verden?»

Jesus svarte: «Den som elsker meg, han akter på mitt ord: så vil min Far elske ham, og vi vil komme og ta bolig hos ham. Men den som ikke elsker meg, han akter heller ikke på mine ord. Og det ord dere hører, er jo ikke mitt, men min Fars - han som har sendt meg.»

«Dette har jeg kunnet si dere mens jeg selv ennå var blant dere. Men Talsmannen, den hellige Ånd, som Faderen sender i mitt navn. han skal undervise dere om alt og la dere minnes alt hva jeg har sagt.»

Forbønner

Bønn over offergavene

Herre, la våre bønner stige opp til deg sammen med våre offergaver. Gjør oss rene, så vi blir i stand til å feire din store kjærlighets mysterium.
Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Joh 14, 27

Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere,
ikke som verden gir, gir jeg dere, sier Herren. Alleluja.

Slutningsbønn

Allmektige, evige Gud, du gjenskaper oss i Kristi oppstandelse til evig liv. La påskens sakrament bære rikelig frukt i oss, og styrk våre hjerter med din frelse.
Ved Kristus, vår Herre.