1. uke i det alminnelige kirkeår, tirsdag (år 2)

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra U1.2.2)
Hopp til: navigasjon, søk

Messens tekster

Inngangsvers

Jeg så en mann sitte på en høy trone. En skare av engler tilbad ham og sang: Se ham hvis rike har et navn som varer evig.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Herre, vår Gud, vi er kommet sammen i din Sønns navn og roper til deg: Hør ditt folks bønn, gjør oss lydhøre for din vilje med oss, og gi oss kraft til å oppfylle den.
Ved vår Herre…

Lesning

1 Sam 1,9–20

I de dager da de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg og gikk frem for Herren. Eli, presten, satt på sin stol ved dørstolpen til Herrens tempel. I sin hjertesorg bad hun til Herren og gråt sårt. Hun gav et løfte og sa: «Herre, hærskarenes Gud! Dersom du vil se hvor ondt din tjenerinne har det, og komme meg i hug og ikke glemme din tjenerinne, men la meg få en sønn, så vil jeg gi ham til Herren for hele livet, og det skal aldri komme rakekniv på hans hode.» Slik bad Hanna lenge til Herren, og Eli fulgte munnen hennes med øynene. Det var inne i seg hun bad; hun rørte bare leppene, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli hun var drukken, og han sa til henne: «Hvor lenge vil du oppføre deg som drukken? Se til å få rusen av deg!» «Nei, herre,» svarte Hanna, «jeg er en ulykkelig kvinne. Vin eller annen rusdrikk har jeg ikke drukket; jeg bare klager min nød for Herren. Hold ikke din tjenerinne for en dårlig kvinne! For jeg har hele tiden talt ut av min store sorg og smerte.» Da sa Eli: «Gå bort i fred! Israels Gud skal gi deg det du har bedt ham om.» Hanna svarte: «Måtte din tjenerinne finne godvilje hos deg!» Derefter gikk hun sin vei; hun fikk seg mat og så ikke lenger så sorgfull ut.

Neste morgen stod de tidlig opp, bøyde seg og tilbad Herren. Så gav de seg på hjemvei og kom til Rama. Og da Elkana igjen var sammen med sin hustru Hanna, kom Herren henne i hug. Før året var omme, ble hun med barn og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel; «for jeg har bedt Herren om ham,» sa hun.

Responsoriesalme

1 Sam

Omkved: Mitt hjerte fryder seg i Herren, han opphøyer de små og ringe.

Mitt hjerte fryder seg i Herren,
i Gud finner jeg min styrke.
Min munn er vidt opplatt mot mine fiender,
jeg jubler over min frelse.

Den mektiges bue er brutt,
den svake omgjordet med styrke.
De mette lar seg leie for brød,
de sultne slutter å streve.

Den barnløse blir mor til mange,
den som er rik på sønner visner bort.
Det er Herren som råder over liv og død,
som fører ned i dødsriket og fører ut.

Herren gjør fattig, og han gjør rik,
han fornedrer og han opphøyer.
Han reiser arming opp av støv, av sølen fattig mann,
benker dem blant stormenn og gir dem hedersplass.

Evangelievers

Halleluja. Ta imot ordet som det det er: ikke menneskepåfunn, men virkelig et budskap fra Gud. Halleluja.

Evangelium

Mark 1,21–28

Jesus var i Kafarnaum, og da sabbaten kom, gikk han inn i synagogen og underviste. Folk ble slått med undring over hans lære, for han talte som en mann med myndighet, og ikke som de lovkyndige. Da var det nettopp i synagogen en mann med en vanhellig ånd, som gav seg til å rope: «Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, - Guds Hellige!» Men Jesus befalte den skarpt: «Ti stille, og kom ut av ham!» Da rev og slet ånden voldsomt i mannen, og for ut med et høyt skrik. Alle ble rystet og forferdet, så de begynte å spørre hverandre hva dette vel kunne være: «En ny lære? Og det med myndighet bak seg! Til og med demonene må jo lystre når han befaler!» Og hurtig spredtes ryktet om ham overalt, over hele Galilea.

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Kjære kristne! Vi har begynt å høre Markus' beretning om Jesu virke på jorden. La oss – med henblikk på de kommende uker – be om hjelp til å følge ham:

L: Om at Kirken i ydmyk og lydig etterfølgelse
aldri må svikte i kampen mot det onde.

L: At alle mennesker
må tilkjenne hverandre det samme menneskeverd
som Kristus tilkjente oss ved å bli en av oss.

L: For ulykkelige mennesker,
at de i Guds hus må søke
og få hjelp fra Guds Sønn.

L: At Kirken hos oss må forvalte forsoningens sakrament
og all annen sjelesørgerisk tjeneste
slik at menneskene får del i Kristi fred.

Allmektige Gud,
du gav Jesus Kristus makt over de vanhellige ånder.
La oss i den kommende tid få merke
hvordan han viser sin godhet mot oss mennesker.
Han som lever og råder fra evighet til evighet. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, se til dette offer som ditt folk bringer deg. Helliggjør oss ved disse gaver og bønnhør oss.
Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 36 (35),10

Herre, i deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lyset.

Eller:

Kommunionsvers

Joh 10,10

Jeg er kommet for at de skal ha liv, og liv i overflod, sier Herren.

Slutningsbønn

Allmektige Gud, i ydmykhet ber vi: Gi oss som du fornyer med ord og sakrament, å tjene deg verdig i en ferd etter din vilje.
Ved Kristus, vår Herre.