12. uke i det alminnelige kirkeår, mandag (år 1)

Fra Liturgisk ressursbank

(Omdirigert fra U12.1.1)
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 28 (27),8–9

Herren er sitt folks styrke, vern og frelse for sin salvede.
Frels ditt folk og velsign din arvelodd!
Vær deres hyrde og styr dem til evig tid!

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Herre, la ditt hellige navn alltid fylle våre hjerter med ærefrykt og hengivenhet, for din omsorg svikter aldri dem som du har grunnfestet i din kjærlighet. Ved vår Herre …

Lesning

1 Mos 12,1–9

I de dager sa Herren til Abram: «Dra bort fra ditt land og din slekt og din fars hus til det land som jeg vil vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Du skal bli til velsignelse!

Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden velsignes».

Så drog Abram av sted, som Herren hadde sagt ham, og Lot gikk med ham. Abram var 75 år da han drog ut fra Karan. Han tok med seg Sarai, sin hustru, og Lot, sin brorsønn, og all den eiendom de hadde samlet, og de tjenestefolkene de hadde fått seg i Karan. De gav seg på vei til Kanaan, og dit kom de.

Abram drog gjennom landet helt til helgstedet Sikem, til Moreeken. Kanaaneerne bodde dengang i landet. Da viste Herren seg for Abram og sa: «Din ætt vil jeg gi dette landet.» Så bygde Abram på dette sted et alter for Herren som hadde vist seg for ham. Derfra flyttet han opp i fjellet øst for Betel og slo opp sitt telt mellom Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn. Siden drog Abram videre, fra sted til sted, til Negev.

Responsoriesalme

Sal 32 (33)

Omkved: Salig det folk hvis Gud er Herren.

Salig det folk hvis Gud er Herren,
det folk han har utvalgt til sin arv.
Herren skuer ned fra himmelen,
han ser alle menneskebarn.

Herrens øye hviler over dem som frykter ham,
som bier på hans miskunn,
for å fri deres sjel fra døden,
holde dem i live på nødens dag.

Vår sjel ser hen til Herren.
Han er vårt skjold og vår hjelper.
Herre, la din miskunn hvile over oss,
for vi setter vår lit til deg.

Evangelievers

Halleluja. Levende og aktivt er Guds ord; det dømmer hver bevegelse, hver tanke i hjertets innerste. Halleluja.

Evangelium

Matt 7,1–5

På den tid sa Jesus til disiplene: «Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt. For den dom dere feller over andre, skal bli felt over dere selv, og med det mål dere bruker til andre skal det også bli målt opp til dere. Et lite rusk i din brors øye ser du, men den bjelken du har i ditt eget, blir du ikke vâr! Hvordan kan du si til din bror: 'La meg ta rusket ut av øyet ditt' - når du selv har en bjelke i ditt eget? Din hykler! Få først bjelken ut av ditt eget øye, så ser du også skarpt nok til å få rusket ut av din brors».

Forbønner

Bønn over offergavene

Herre, motta dette offer til soning og lovprisning, og skap i oss et rent hjerte, så vår kjærlighet kan være deg til behag. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 145 (144),15

Alles øyne ser hen til deg, Herre,
og du gir alle føde i rette tid.

Eller:

Kommunionsvers

Joh 10,11.15

Jeg er den gode hyrde,
og jeg setter livet inn for mine får, sier Herren.

Slutningsbønn

Herre, du har fornyet oss med din Sønns hellige legeme og blod. Vi ber deg: La oss som feirer disse mysterier her i tiden, en gang få oppleve deres fulle virkning i din evige frelse. Ved Kristus, vår Herre.

Personlige verktøy