13. uke i det alminnelige kirkeår, tirsdag (år 1)

Fra Liturgisk ressursbank

(Omdirigert fra U13.2.1)
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 47 (46),2

Klapp i hendene, alle folk,
lovsyng Gud med jublende røst!

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Herre, vår Gud, du har gitt oss barnekår ved din nåde for at vi skal være lysets barn. Vi ber deg: Fri oss fra villfarelsens mørke, og la oss alltid være omstrålet av din sannhets lys. Ved vår Herre …

Lesning

1 Mos 19,15–29

I de dager skyndte englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din hustru og dine to døtre som er her, så dere ikke blir revet bort på grunn av det onde som byen har gjort seg skyldig i!» Da han betenkte seg, tok mennene både ham og hans hustru og hans to døtre i hånden, og de førte ham avsted og brakte ham i sikkerhet utenfor byen. For Herren ville skåne ham. Mens sendebudene førte dem ut, sa de: «Fly for livet! Se deg ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten! Fly til fjells; ellers omkommer du!» Men Lot sa til dem: «Å nei, Herre! Din tjener har jo funnet nåde hos deg. Stor er den troskap du har vist meg ved å berge mitt liv. Men jeg kan ikke fly til fjells; for da kunne ulykken nå meg, så jeg døde. Se, den byen der er så nær at jeg kan flykte dit; det er ikke store stedet. Kjære, la meg få flykte dit - den er jo så liten - så jeg kan få berge livet!» Da sa Herren til ham: «Ja, jeg gjør som du vil i dette også; jeg skal ikke ødelegge den byen du nevner. Skynd deg, røm dit; for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet frem!» - Derfor heter byen Soar.

Da solen gikk opp over landet, kom Lot frem til Soar. Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra - ned fra Herren, fra himmelen. Han ødela disse byer og hele sletten, alle som bodde i byene, og alt som grodde på marken. Men Lots hustru så seg tilbake. Da ble hun til en saltstøtte.

Tidlig om morgenen gikk Abraham til det sted hvor han hadde stått foran Herrens ansikt. Da han så ut over Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, fikk han se at røk veltet opp fra landet, som røken fra en smelteovn. Slik gikk det til at Gud kom Abraham i hu da han ødela byene på sletten. Han førte Lot midt ut av ødeleggelsen, som han sendte over byene som Lot bodde i.

Responsoriesalme

Sal 25 (26)

Omkved: Din kjærlighet har jeg for øye.

Ransak meg, Herre, og gransk meg nøye,
prøv mine nyrer og mitt hjerte.
Din kjærlighet har jeg for øye,
jeg vandrer i din sannhet.

La meg ikke dø som synderen,
ikke miste livet med drapsmenn.
De har hendene fulle av skamløs gjerning,
bærer bestikkelse i sin høyre hånd.

Men jeg vandrer i min uskyld,
frels meg, Herre, ha miskunn med meg.
Min fot står alt på jevne veien,
jeg priser deg, Herre, i høytidsskaren.

Evangelievers

Halleluja. Håp på Herren, sett din lit til hans ord. Halleluja.

Evangelium

Matt 8,23–27

På den tid gikk Jesus ombord i båten, og hans disipler fulgte med. Da brøt det løs et overhendig vær, så bølgene nesten slo sammen om båten. Men han selv sov. De gikk da bort og vekket ham, og sa: «Hjelp, herre, vi går under!» Men han sa: «Hvorfor så redde? Dere lite troende!» Dermed reiste han seg, og talte myndig til stormen og sjøen; og det ble blikk stille. Da undret folkene seg stort og sa: «Hva slags mann er dette - både vind og sjø lystrer ham jo?»

Forbønner

Bønn over offergavene

Evige Gud, du virker med din kraft i sakramentene. Vi ber deg: La oss utføre vår tjeneste med et sinnelag som gjør oss åpne for dine gaver. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 103 (102),1

Lov Herren, min sjel, og alt hva i meg er,
love hans hellige navn!

Eller:

Kommunionsvers

Joh 17,20–21

Fader, jeg ber for dem, la dem være ett i oss, så verden kan tro at det er du som har sendt meg, sier Herren.

Slutningsbønn

Herre, vi ber deg: La disse gaver som vi har båret frem og mottatt, gi oss nytt liv, så vi blir knyttet til deg med evig kjærlighet og bærer varig frukt. Ved Kristus, vår Herre.

Personlige verktøy