13. uke i det alminnelige kirkeår, torsdag (år 1)

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra U13.4.1)
Hopp til: navigasjon, søk

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 47 (46),2

Klapp i hendene, alle folk,
lovsyng Gud med jublende røst!

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Herre, vår Gud, du har gitt oss barnekår ved din nåde for at vi skal være lysets barn. Vi ber deg: Fri oss fra villfarelsens mørke, og la oss alltid være omstrålet av din sannhets lys. Ved vår Herre …

Lesning

1 Mos 22,1–19

I de dager ville Gud sette Abraham på prøve. Han sa til ham: «Abraham!» Og Abraham svarte: «Ja, her er jeg.» Da sa han: «Ta Isak, din eneste sønn, som du er så glad i, og dra til Morialandet! Der skal du ofre ham som brennoffer på et av fjellene som jeg vil vise deg!»

Morgenen efter stod Abraham tidlig opp, lesset på eselet sitt og tok med seg to av sine tjenestegutter og sønnen Isak. Han kløvde ved til brennofferet, og så gav han seg på vei til det sted som Gud hadde sagt ham. Den tredje dag da Abraham så seg omkring, fikk han øye på stedet langt borte. Da sa Abraham til sine tjenestegutter: «Bli dere her med eselet, mens jeg og gutten går dit bort for å tilbe; og så kommer vi tilbake til dere.» Så tok Abraham offerveden og la den på Isak, sin sønn. Selv tok han ilden og kniven i hånden; og så gikk de sammen, de to. Da sa Isak til Abraham, sin far: «Du far!» Og han svarte: «Ja, gutten min.» Han sa: «Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet som vi skal ofre?» Abraham svarte: «Gud vil nok selv se seg ut et offerlam, gutten min.» Og så gikk de videre sammen, de to. Da de kom til det sted Gud hadde sagt, bygde Abraham et alter der og la veden til rette. Så bandt han Isak, sin sønn, og la ham på alteret, oppå veden. Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn. Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen: «Abraham, Abraham!» sa han. Og han svarte: «Ja, her er jeg.» Da sa engelen: «Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke en gang ville spare din eneste sønn for meg.» Da Abraham så opp, fikk han øye på en vær som hang fast efter hornene i et kjerr like bak ham. Da gikk han bort og tok væren og ofret den som brennoffer istedenfor sin sønn. Og Abraham kalte dette sted «Herren ser». Og den dag i dag sier de: «På fjellet hvor Herren lar seg se.» Herrens engel ropte enda en gang til Abraham fra himmelen: «Jeg sverger ved meg selv, lyder ordet fra Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Dine efterkommere skal ta byene fra sine fiender, og i din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet fordi du lød mitt ord.» Så gikk Abraham tilbake til sine tjenestegutter. De brøt opp og drog sammen til Be'er-Sjeva. Og Abraham ble boende der.

Responsoriesalme

Sal 114 (116)

Omkved: Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land.

Jeg elsker Herren som hører min røst,
mitt hjertes bønn.
Han har vendt sitt øre til meg,
alle mine dager vil jeg påkalle ham.

Omkring meg lå dødens snarer,
dødsrikets redsler grep meg.
Jeg ble grepet av sorg og smerte,
jeg påkalte Herrens navn.

Herre, frels min sjel, du er nådig og rettferdig,
barmhjertig er vår Gud.
Herren verner de enfoldige.
Jeg var i nød og han frelste meg.

Han frelste min sjel fra døden,
mitt øye fra gråt, min fot fra fall.
Jeg skal vandre for Herrens åsyn
i de levendes land.

Evangelievers

Halleluja. Gud som er nærværende i Kristus, har forsonet verden med seg gjennom ham og overlatt budskapet om forsoningen til oss. Halleluja.

Evangelium

Matt 9,1–8

På den tid gikk Jesus ombord i båten, satte over og kom til sin egen by. Der bragte de til ham en lam mann som lå på en seng. Og da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Fatt mot, min sønn! Dine synder er deg tilgitt!» Noen av de lovkyndige sa ved seg selv: «Dette er gudsbespottelse.» Jesus så hva de tenkte og sa: «Hvorfor er dere så ondsinnet? Hva er lettest, å si: 'Dine synder er deg tilgitt' - eller: 'Reis deg og gå omkring?' Men for at dere skal vite at Menneskesønnen her på jorden har makt til å tilgi synder - » - så sier han til den lamme: «Reis deg, ta din seng og gå hjem!» Og mannen reiste seg, og gikk hjem. Da folkemengden så det, ble de grepet av ærefrykt og priste Gud, som hadde gitt mennesker en slik makt.

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Elskede medkristne! Så høyt har Gud elsket verden at han gav sin enbårne Sønn for at vi skulle få våre synder tilgitt og bli frelst. La oss be om hjelp til å tro og vise lydighet:

L: Om at Kirken må holde urokkelig fast
ved troen på Guds ord og løfter,
også når den utsettes for fristelser og press.

L: For statsmaktene,
at de må respektere menneskelig liv og verdighet
og Kirkens rett og frihet til å forkynne Guds ord.

L: For lamme og andre lidende,
at de må finne hjelp hos Menneskesønnen.

L: For oss kristne her,
at vi må holde fast ved tilliten til Guds løfter
selv når vi utsettes for de største problemer.

Allmektige Gud,
du som endog har makt til å reise opp fra de døde,
tilgi oss våre synder, bevar oss hos deg,
og før oss på dine veier.
Ved Kristus, vår Herre. Amen.

Bønn over offergavene

Evige Gud, du virker med din kraft i sakramentene. Vi ber deg: La oss utføre vår tjeneste med et sinnelag som gjør oss åpne for dine gaver. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 103 (102),1

Lov Herren, min sjel, og alt hva i meg er,
love hans hellige navn!

Eller:

Kommunionsvers

Joh 17,20–21

Fader, jeg ber for dem, la dem være ett i oss, så verden kan tro at det er du som har sendt meg, sier Herren.

Slutningsbønn

Herre, vi ber deg: La disse gaver som vi har båret frem og mottatt, gi oss nytt liv, så vi blir knyttet til deg med evig kjærlighet og bærer varig frukt. Ved Kristus, vår Herre.