13. uke i det alminnelige kirkeår, lørdag (år 1)

Fra Liturgisk ressursbank

(Omdirigert fra U13.6.1)
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 47 (46),2

Klapp i hendene, alle folk,
lovsyng Gud med jublende røst!

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Herre, vår Gud, du har gitt oss barnekår ved din nåde for at vi skal være lysets barn. Vi ber deg: Fri oss fra villfarelsens mørke, og la oss alltid være omstrålet av din sannhets lys. Ved vår Herre …

Lesning

1 Mos 27,1–5.15–29

Da Isak var blitt gammel og hans syn så svekket at han nesten var blind, kalte han Esau, den eldste sønnen, til seg og sa: «Min sønn!» Han svarte: «Ja, her er jeg.» Så sa han: «Du ser jeg er blitt gammel; jeg vet ikke hva dag jeg kan dø. Ta nå jaktredskapene dine, pilekoggeret og buen, og gå ut i marken og skyt noe vilt til meg! Lag så en velsmakende rett, av det slaget jeg liker! Kom hit med den, og la meg spise, så jeg kan velsigne deg før jeg dør.»

Rebekka lyttet mens Isak talte med Esau, sin sønn. Så gikk Esau ut i marken for å skyte noe vilt og ha med seg hjem.

Og Rebekka fant frem stasklærne til Esau, sin eldste sønn - hun hadde dem inne hos seg - og lot Jakob, den yngste sønnen, ta dem på seg. Og skinnene av kjeene la hun om hans hender og hals, der han var glatt. Så gav hun Jakob, gutten sin, den velsmakende rett og brødet som hun hadde gjort i stand. Han gikk inn til faren med det og sa: «Far!» «Ja,» sa han, «hvem er du, gutten min?» Da svarte Jakob: «Jeg er Esau, din eldste sønn. Jeg har gjort som du bad meg. Sett deg opp og spis av viltet jeg har skutt, så du kan velsigne meg!» Isak sa til sin sønn: «Så snar du har vært til å finne noe, gutten min!» Han svarte: «Ja, Herren din Gud sendte det imot meg». Da sa Isak til Jakob: «Kom hit, gutten min, så jeg kan få kjenne på deg om du er min sønn Esau eller ikke!» Jakob gikk bort til faren som kjente på ham og sa: «Det er røsten til Jakob, men hendene til Esau.» Isak kjente ham ikke, fordi hans hender var lodne som brorens. Og han velsignet ham. Han spurte: «Er du virkelig Esau, min sønn?» «Ja, det er jeg,» svarte Jakob. Da sa Isak: «Sett frem for meg, la meg spise av viltet du har skutt, gutten min, så jeg kan velsigne deg!» Nå satte Jakob det frem for faren, og han spiste. Han kom også med vin til ham, og han drakk. Så sa Isak: «Kom hit og kyss meg, gutten min!» Han gikk frem og kysset ham. Da kjente faren lukten av hans klær, og han velsignet ham med disse ord: «Kjenn, duften av min sønn er lik duften av en eng som Herren har velsignet! Måtte Gud gi deg dugg fra himmelen og fruktbarhet på jorden, korn og vin i mengde! Folkeslag skal tjene deg, folk skal falle deg til fote. Vær herre over dine brødre, din mors sønner skal bøye seg for deg. Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet de som velsigner deg!»

Responsoriesalme

Sal 134 (135)

Omkved: Lovpris Herren, for han er god, evig er hans kjærlighet.

Lovsyng Herrens navn,
Herrens tjenere lovsyng Herren,
alle som tjener i Herrens hus,
i hans hellige forgård.

Lovpris Herren, for han er god,
lovsyng hans dyre navn.
Herren har kåret Jakob,
gjort Israel til sin eiendom.

Jeg vet at Herren er stor,
vår Herre er større enn alle guder.
Alt hva Herren vil, det gjør han,
i himmel og på jord, i hav og dypest dyp.

Evangelievers

Halleluja. Mine får hører min stemme, sier Herren. Jeg kjenner dem, og de følger meg. Halleluja.

Evangelium

Matt 9,14–17

På den tid kom Johannes' disipler til Jesus og sa: «Hvordan har det seg at dine disipler ikke faster, når både vi og fariseerne gjør det?» Jesus svarte: «Kan vel brudgommens venner holde sorg, så lenge de har brudgommen blant seg? Men det kommer en tid da brudgommen blir tatt fra dem, og da kommer de også til å faste.»

«Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på en gammel kappe, for da vil det nye stykket bare trekke tøyet sammen, og riften bli verre. - Og en heller ikke ny vin på gamle skinnsekker, for gjør en det, revner sekkene, vinen renner ut, og sekkene er ødelagt. Nei, ny vin fyller en på friske sekker, så beholder en begge deler.»

Forbønner

Bønn over offergavene

Evige Gud, du virker med din kraft i sakramentene. Vi ber deg: La oss utføre vår tjeneste med et sinnelag som gjør oss åpne for dine gaver. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 103 (102),1

Lov Herren, min sjel, og alt hva i meg er,
love hans hellige navn!

Eller:

Kommunionsvers

Joh 17,20–21

Fader, jeg ber for dem, la dem være ett i oss, så verden kan tro at det er du som har sendt meg, sier Herren.

Slutningsbønn

Herre, vi ber deg: La disse gaver som vi har båret frem og mottatt, gi oss nytt liv, så vi blir knyttet til deg med evig kjærlighet og bærer varig frukt. Ved Kristus, vår Herre.

Personlige verktøy