14. uke i det alminnelige kirkeår, mandag (år 1)

Fra Liturgisk ressursbank

(Omdirigert fra U14.1.1)
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 48 (47),10–11

Vi grunner på din miskunnhet, Gud, i ditt hellige tempel.
Som ditt navn, Herre, skal vår lovsang nå til jordens ender,
full av rettferd er din høyre hånd.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Barmhjertige Gud, ved din Sønns fornedrelse har du oppreist den falne verden. Gi dine troende en hellig glede, og la dem du har utfridd fra syndens trelldom, få del i den evige salighet. Ved vår Herre …

Lesning

1 Mos 28,10–22a

I de dager drog Jakob avsted fra Be'er-Sjeva og gav seg på vei til Karan. Da solen var gått ned, kom han til et sted hvor han slo seg til for natten. Han tok en av stenene der på stedet, hadde den under hodet, og la seg til å sove.

Da hadde Jakob en drøm. Han så en stige som var reist på jorden og nådde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og ned på den. Da stod Herren foran ham og sa: «Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det land du ligger i, vil jeg gi deg og din ætt. Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal bre deg ut mot vest og øst, mot nord og sør, og i deg og din ætt skal alle slekter på jorden velsignes. Se, jeg vil være med deg og bevare deg hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovet deg.» Da Jakob våknet av søvnen, sa han: «Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke!» Da ble han grepet av frykt og sa: «Hvor skremmende dette sted er: Her er sannelig Guds hus, her er himmelens port.» Morgenen efter stod Jakob tidlig opp. Han tok den stenen han hadde hatt under hodet, reiste den som en minnesten og helte olje over den. Han gav stedet navnet Betel. Før het byen Lus.

Så gav Jakob dette løfte: «Vil Gud være med meg og bevare meg på denne ferden, vil han gi meg brød å spise og klær å ha på meg, og la meg komme vel hjem igjen til min fars hus, så skal Herren være min Gud. Denne stenen som jeg har reist til minnesten, skal være et Guds hus.»

Responsoriesalme

Sal 90 (91)

Omkved: Du er min Gud, jeg setter min lit til deg.

Den som sitter skjult hos Den Høyeste
og bor i den Allmektiges skygge,
han sier til Herren: «Min tilflukt og borg,
min Gud som jeg setter min lit til!»

Ja, han frir deg fra snaren som fanger,
fra pest som legger øde.
Med sine fjær dekker han deg,
under hans vinger finner du ly.

«Jeg berger ham, for han holder seg til meg;
jeg gir ham ly, for han kjenner mitt navn.
Når han kaller på meg, svarer jeg;
jeg er med ham i nød og trengsel.»

Evangelievers

Halleluja. Vår Frelser Kristus Jesus har brutt dødens makt og latt liv og udødelighet gry for oss gjennom evangeliet. Halleluja.

Evangelium

Matt 9,18–26

På den tid kom en synagogeforstander og knelte ned for Jesus og sa: «Min datter er nettopp død, men kom du og legg din hånd på henne, så får hun beholde livet!» Jesus brøt opp og gikk med ham, og disiplene fulgte. Da var det en kvinne der som hadde lidd av blødninger i tolv år. Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved kvasten på hans kappe; for, som hun sa til seg selv: «Får jeg bare rørt ved kappen hans, blir jeg frisk.» Men Jesus vendte seg, fikk øye på henne og sa: «Fatt mot, min datter! Din tro har frelst deg.» Og fra den stund av var kvinnen frisk.

Da Jesus kom hjem til forstanderen og fikk se fløytespillerne og den støyende mengden der, sa han: «Gå deres vei! Piken er ikke død; hun bare sover.» De lo ham ut. Men da hopen var satt på dør, gikk han inn, grep hennes hånd, og piken stod opp. Og dette ble kjent over hele egnen der.

Forbønner

Bønn over offergavene

Herre, la dette offer som vi feirer til ditt navns ære, rense oss fra alt ondt og dag for dag føre oss nærmere det evige liv. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 34 (33),9

Smak og se at Herren er god.
Salig er den som tar sin tilflukt til ham.

Eller:

Kommunionsvers

Matt 11,28

Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære;
hos meg skal dere finne hvile, sier Herren.

Slutningsbønn

Herre, du har mettet oss med dine rike gaver. La oss nå frem til frelsens fylde, så vi alltid kan synge din pris. Ved Kristus, vår Herre.

Personlige verktøy