15. uke i det alminnelige kirkeår, tirsdag (år 1)

Fra Liturgisk ressursbank

(Omdirigert fra U15.2.1)
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 17 (16),15

Rettferdig skal jeg skue ditt åsyn.
Jeg skal mettes ved synet av din herlighet.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Allmektige Gud, du lar din sannhets lys skinne for de villfarne, så de kan vende tilbake til den rette vei. Gi alle som bekjenner den kristne tro, kraft til å gjøre det som er denne tro verdig, og sky det som står den imot. Ved vår Herre …

Lesning

2 Mos 2,1–15a

I de dager gikk en mann av Levis ætt bort og giftet seg med en pike av samme ætt. Kvinnen ble med barn og fikk en sønn. Hun syntes det var en vakker gutt og gjemte ham i tre måneder. Da kunne hun ikke holde ham skjult lenger. Derfor tok hun en kiste av papyrus rør til ham. Den tettet hun med jordbek og tjære, og så la hun gutten oppi og satte kisten i sivet ved Nilbredden. Hans søster stod et stykke borte for å se hvordan det gikk med ham.

Da kom faraos datter ned til elven for å bade, mens hennes piker gikk frem og tilbake på elvebredden. Hun fikk øye på kisten i sivet og sendte sin trellkvinne for å hente den. Så åpnet hun den og fikk se barnet, en liten gutt, som lå og gråt. Hun syntes synd på ham og sa: «Det er et av barna til hebreerne.»

Da kom guttens søster og sa til faraos datter: «Skal jeg gå og hente en hebreerkvinne som gir bryst, så hun kan fostre opp barnet for deg?» «Ja, gjør det!» svarte faraos datter. Så gikk piken og hentet guttens mor. Kongsdatteren sa til henne: «Ta denne gutten og fostre ham opp for meg! Jeg skal lønne deg for det.» Og kvinnen tok gutten og fostret ham opp. Da han ble stor, gikk hun til kongsdatteren med ham, og han ble som en sønn for henne. Hun kalte ham Moses; «for jeg har dratt ham opp av vannet,» sa hun.

En tid efter, da Moses var blitt voksen, gikk han engang ut til sine frender og så hvordan de trellet og slet. Der fikk han se en egypter som slo en hebreer, en av hans frender. Moses så seg om til alle kanter, og da han ikke ble vår noen, slo han egypteren ihjel og grov ham ned i sanden. Dagen efter gikk han ut igjen. Da fikk han se to hebreere som holdt på å slåss. Han sa til den som hadde skylden: «Hvorfor slår du din landsmann?» Mannen svarte: «Hvem har satt deg til høvding og dommer over oss? Tenker du kanskje på å drepe meg, likesom du drepte egypteren?» Da ble Moses redd og tenkte med seg selv: «Så er det kjent allikevel!»

Da farao fikk høre om dette, prøvde han å få drept Moses. Men han flyktet for kongen og slo seg ned i Midjan.

Responsoriesalme

Sal 68 (69)

Omkved: Søk Gud, og din sjel skal leve.

Jeg er sunket i bunnløst dyp,
hvor det ikke finnes feste for foten.
Jeg er kommet i vannenes dyp,
og strømmene river meg med seg.

Jeg retter min bønn til deg,
se, nu er nådens tid.
Gud, i din store miskunn,
hør meg ved din frelsende troskap.

Og meg som er arm og elendig,
skal din frelse opphøye, min Gud.
Jeg vil prise Guds navn med lovsang
og opphøye ham med takk.

Den fattige se det og glede seg,
søk Gud og din sjel skal leve.
For Herren har hørt de armes bønn
og ikke forsmådd sine fangne venner.

Evangelievers

Halleluja. Forherd ikke deres hjerter, lytt til Herrens røst i dag. Halleluja.

Evangelium

Matt 11,20–24

På den tid gav Jesus seg til å refse de byene hvor de fleste av hans undergjerninger hadde funnet sted, fordi de ikke hadde villet omvende seg: «Ve deg, Korazin! Ve deg, Betsaida! Om de undergjerninger dere har opplevd, var skjedd i Tyros eller Sidon, ville de forlengst ha vendt om og kledd seg i sekk og aske. Og det sier jeg, at på Dommens dag skal Tyros og Sidon slippe lettere enn dere. Og du Kafarnaum, så du tror du skal heve deg like til himmelen? Nei, til dødsriket skal du bli styrtet ned! For om de undergjerninger som du har opplevd, var skjedd i Sodoma, ville den ha stått den dag i dag. Så det sier jeg, at på Dommens dag skal selv Sodomas land slippe lettere enn du.»

Forbønner

Bønn over offergavene

Herre, se i nåde til din Kirkes bønner og til de gaver den bærer frem. Gi de troende som skal motta dem, å vokse i hellighet. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 84 (83),4–5

Spurven har funnet et hjem,
og svalen et rede for sine unger, i din helligdom,
Herre, min konge og min Gud.
Salige er de som bor i ditt hus,
uten opphør skal de lovsynge deg.

Eller:

Kommunionsvers

Joh 6,57

Den som eter mitt legeme og drikker mitt blod,
han blir i meg, og jeg i ham, sier Herren.

Slutningsbønn

Herre, vi takker deg for de gaver vi har mottatt. La oss vokse i din frelses nåde så ofte vi feirer disse mysterier. Ved Kristus, vår Herre.

Personlige verktøy