17. uke i det alminnelige kirkeår, mandag (år 1)

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra U17.1.1)
Hopp til: navigasjon, søk

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 68 (67),6–7.36

Gud er i sin hellige bolig.
Han lar de ensomme finne et hjem.
Gud er den som gir folket kraft og styrke.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Allmektige Gud, du er et vern for dem som håper på deg. Uten deg har intet verd, og uten deg er intet hellig. Utøs din miskunn over oss. Lær oss å bruke denne verdens goder i pakt med din vilje, så vi under din ledelse kan nå det som har evig verd. Ved vår Herre …

Lesning

2 Mos 32,15–24,30–34

I de dager gikk Moses ned igjen fra fjellet med de to lovtavlene i hånden. Det var skrevet på begge sider av tavlene, både på forsiden og baksiden. Tavlene var Guds eget arbeid, og skriften var Guds egen skrift, som var risset inn på dem. Da Josva hørte hvordan folket ropte og larmet, sa han til Moses: «Det lyder hærrop i leiren.» Moses svarte: «Dette er ikke seierssang og ikke skrik over nederlag; det er sang og skrål jeg hører.» Da Moses kom ned til leiren og fikk se gullkalven og dansen, ble han så harm at han slengte tavlene mot fjellet og knuste dem. Så tok han kalven som de hadde laget, kastet den på ilden og malte den til støv. Støvet strødde han på vannet, og det lot han israelittene drikke. Så sa han til Aron: «Hva ondt har dette folk gjort deg, siden du har ført det opp i så stor en synd?» «Vær ikke vred på meg, herre!» svarte Aron. «Du vet selv hvor ondt det er, dette folket. De sa til meg: Lag oss en gud som kan gå foran oss! For vi vet ikke hvor det er blitt av denne Moses, som førte oss opp fra Egypt. Da sa jeg til dem: Den som har gull på seg, skal ta det av! Så gav de meg gullet, og jeg kastet det på ilden. Slik ble denne kalv til». Dagen efter sa Moses til folket: «Dere har gjort en stor synd. Men nå vil jeg stige opp til Herren; kanskje jeg kunne gjøre soning for deres synd.» Så gikk Moses tilbake til Herren og sa: «Å, dette folk har gjort en stor synd! De har laget seg en gud av gull. Å, om du ville tilgi dem deres synd! Kan du ikke, så stryk meg ut av boken som du skriver i!» Da svarte Herren: «Den som synder mot meg, stryker jeg ut av min bok. Gå nå du og før folket til det sted jeg har sagt deg! Min engel skal gå foran deg. Men når oppgjørets dag kommer, skal jeg straffe dem for deres synder.»

Responsoriesalme

Sal 105 (106)

Omkved: Lovpris Herren for han er god, evig er hans kjærlighet.

De laget en kalv ved Horeb
og tilba det støpte bildet.
De byttet sin ære bort mot et bilde
av en okse som eter gress.

De glemte Gud, sin frelser,
som gjorde storverk i Egypt,
undergjerninger i hamittenes land
og skremmende ting ved Sivsjøen.

Han sa han ville utrydde dem -
om ikke Moses, hans utvalgte mann,
selv hadde lagt seg imellom
for å hindre at Gud i sin vrede
skulle gjøre ende på dem.

Evangelievers

Halleluja. Av egen fri vilje fødte han oss ved sannhetsordet, for at vi skulle være som en førstegrøde av hans skapning. Halleluja.

Evangelium

Matt 13,31–35

På den tid fremsatte Jesus en annen lignelse for folkemengden, den lød slik: «Himlenes rike er lik et sennepsfrø, som en mann tok og sådde i sin åker. Det er mindre enn noe annet frø, men når det vokser opp, blir det til den største planten av dem alle, ja til et tre med grener, hvor himmelens fugler kan komme og slå seg ned.»

Han fortalte dem en annen lignelse: «Himlenes rike er lik en surdeig, som en kvinne tok og la i tre skjepper mel, til det var gjennomsyret alt sammen.»

Alt dette sa Jesus til mengden i lignelser. Ja, uten å bruke lignelser talte han ikke til dem, - slik at det skulle gå i oppfyllelse som er sagt ved profeten:

«Jeg vil åpne min munn i billedtale, den skal utsi hva der er skjult fra opphavet av.»

Forbønner

Bønn over offergavene

Herre, ta imot de gaver vi har fått av din godhet. La disse mysterier ved din nådes kraft helliggjøre oss i dette liv og føre oss frem til de evige gleder. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 103 (102),2

Min sjel, lov Herren, glem ikke alle hans velgjerninger!

Eller:

Kommunionsvers

Matt 5,7–8

Salige er de barmhjertige, for de skal finne miskunn.
Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.

Slutningsbønn

Herre, vi har mottatt ditt hellige sakrament, et evig minne om din Sønns lidelse. Vi ber deg: La denne gave som han i sin store kjærlighet skjenket oss, tjene oss til evig frelse. Ved ham, Kristus, vår Herre.