19. uke i det alminnelige kirkeår, torsdag (år 1)

Fra Liturgisk ressursbank

(Omdirigert fra U19.4.1)
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 74 (73),20.19.22.23

Herre, kom din pakt ihu,
og glem ikke for alltid ditt arme folk!
Herre, reis deg, før din sak,
og glem ikke dine fienders røst!

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Allmektige, evige Gud, vi våger å kalle deg Far. Fyll våre hjerter med din Sønns ånd, så vi lever som dine barn, og får gå inn til den arv du har lovet oss. Ved vår Herre …

Lesning

Jos 3,7–10a.11.13–17

I de dager sa Herren til Josva: «Fra i dag av vil jeg gjøre deg stor i hele Israels øyne. De skal forstå at jeg er med deg, likesom jeg var med Moses. Si nå til prestene som bærer paktkisten, at når de kommer helt ned til Jordan, skal de stanse der ved elvebredden.» Så sa Josva til israelittene: «Kom hit og hør ordene fra Herren deres Gud! Av dette skal dere skjønne at den levende Gud er midt iblant dere, og at han vil drive kanaaneerne bort for dere. Paktkisten som tilhører hele jordens herre, skal gå foran dere ut i Jordan. Velg nå ut tolv menn av Israels stammer, én fra hver stamme. Når så prestene som bærer paktkisten for hele jordens herre, setter foten ned i Jordans vann, skal vannet i elven renne bort, og det som strømmer til ovenfra, skal bli stående som en voll.»

Folket brøt opp fra sine telt for å dra over Jordan, og prestene som bar paktkisten, gikk foran dem. Da de som bar kisten, var kommet ned til elven og så vidt hadde satt foten i vannet - i hele skurdtiden går Jordan over alle sine bredder - da stanset det vannet som kom ovenfra, og stod som en demning langt borte, oppe ved Adam, en by som ligger nær Sartan; og det vannet som rant nedover til Steppesjøen eller Saltsjøen, ble helt borte. Så gikk folket over elven; det var rett overfor Jeriko. Alle israelittene gikk tørrskodd over. Prestene som bar Herrens paktkiste, ble stående på tørre bunnen midt i Jordan til hele folket var kommet vel over elven.

Responsoriesalme

Sal 113 (114)

Omkved: Halleluja.

Da Israel for fra det stammende folk,
da Jakobs ætt forlot Egypten,
ble Juda Herrens helligdom,
ble Israel hans kongerike!

Og havet så det og rømte bort,
og Jordan snudde og rant tilbake.
Da danset fjellene som lam
og haugene som unge værer.

Hva går av deg at du rømmer, hav,
og du, Jordan, at du går tilbake?
Hvorfor danser dere som værer, fjell,
hvorfor hopper dere som lam, dere hauger?

Evangelievers

Halleluja. La ditt åsyn lyse over din tjener, lær meg å kjenne din vilje. Halleluja.

Evangelium

Matt 18,21–19,1

På den tid kom Peter bort til Jesus og spurte: «Herre, hvor mange ganger er jeg forpliktet til å tilgi en bror som krenker meg? Like til syv ganger?» Jesus sier: «Til det svarer jeg: Ikke syv, men syvogsytti.» «Og således kan himlenes rike lignes med en konge, som ville gjøre opp sitt regnskap med sine embedsmenn. Oppgjøret begynte, og en som skyldte ham ti tusen talenter, ble ført frem. Han hadde ikke noe å betale med, og derfor befalte hans herre at han skulle selges, med kone og barn og alt han eide, så gjelden kunne bli betalt. Da kastet embedsmannen seg i støvet for ham og bad: 'Gi meg bare henstand, så skal jeg betale deg alt sammen.' Hans herre syntes synd på ham og lot ham gå, og eftergav ham til og med gjelden. Men idet embedsmannen gikk ut, kom han over en kollega, som skyldte ham hundre denarer. Dermed grep han ham i strupen og sa: 'Betal det du skylder!' Den annen falt ned for ham og bønnfalt ham: 'Gi meg bare henstand, så skal jeg betale deg!' Men han ville ikke; tvert imot, han drog avgårde til fengslet med ham, og der skulle han sitte inntil han hadde betalt det han skyldte. Da hans kolleger så hva som gikk for seg, ble de opprørt og gikk og fortalte sin herre det hele. Og hans herre lot ham kalle til seg og sa til ham: 'Du slyngel! Alt det du skyldte, eftergav jeg deg fordi du bad meg om det. Jeg viste deg barmhjertighet; burde ikke da også du ha vist barmhjertighet mot din kollega?' Og full av vrede lot han bøddelknektene ta seg av ham, inntil han hadde betalt alt han skyldte. - Og slik kommer min himmelske Far til å gjøre med dere, dersom ikke hver enkelt av hjertet tilgir sin bror.»

Da Jesus hadde endt denne talen, drog han fra Galilea opp mot den delen av Judea som ligger hinsides Jordan.

Forbønner

Bønn over offergavene

Herre, ta nådig imot din Kirkes gaver. Du har selv gitt dem av din miskunn for at vi skal ofre dem til deg, og i din allmakt gjør du dem til vår frelses mysterium. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 147,12.14

Lovsyng Herren, Jerusalem!
Med den beste hvete metter han deg.

Eller:

Kommunionsvers

Jf. Joh 6,51

Det brød som jeg gir dere, er mitt eget legeme, hengitt for verdens liv, sier Herren.

Slutningsbønn

Herre, la det sakrament vi har mottatt, bli oss til frelse og bevare oss i din sannhets lys. Ved Kristus, vår Herre.

Personlige verktøy