19. uke i det alminnelige kirkeår, fredag (år 1)

Fra Liturgisk ressursbank

(Omdirigert fra U19.5.1)
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 74 (73),20.19.22.23

Herre, kom din pakt ihu,
og glem ikke for alltid ditt arme folk!
Herre, reis deg, før din sak,
og glem ikke dine fienders røst!

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Allmektige, evige Gud, vi våger å kalle deg Far. Fyll våre hjerter med din Sønns ånd, så vi lever som dine barn, og får gå inn til den arv du har lovet oss. Ved vår Herre …

Lesning

Jos 24,1–13

I de dager samlet Josva alle Israels stammer i Sikem. Han kalte til seg de eldste i Israel og høvdingene og dommerne og tilsynsmennene; de trådte frem for Guds åsyn. Josva sa da til hele folket: «Så sier Herren, Israels Gud: I gamle dager bodde deres fedre på den andre siden av Storelven, blant dem Tarah, Abrahams og Nakors far, og de dyrket fremmede guder. Da hentet jeg Abraham, som ble ættefar for dere, fra landet på den andre siden av Storelven og førte ham gjennom hele Kanaans land. Jeg gjorde hans ætt stor og gav ham Isak, og Isak gav jeg Jakob og Esau. Esau lot jeg få Se'ir-fjellene til eiendom. Men Jakob og hans sønner drog ned til Egypt. Siden sendte jeg Moses og Aron og slo egypterne med plager, slik som dere vet jeg gjorde blant dem. Og så førte jeg dere ut. Da jeg hadde ført deres fedre ut av Egypt, kom de til Sivsjøen. Men egypterne satte efter dem og kom til sjøen med stridsvogner og hestefolk. Da ropte de til Herren, og jeg sendte et tett mørke mellom dere og egypterne. Og jeg lot sjøen slå sammen over dem, så den dekket dem. Dere så med egne øyne det jeg gjorde med egypterne.

Siden holdt dere til i ørkenen i lang tid. Så førte jeg dere inn i landet til amorittene, som bodde øst for Jordan. De kjempet mot dere, men jeg gav amorittene i deres hånd, så dere kunne innta landet. Jeg utryddet dem for dere. Kongen i Moab, Balak, Sippors sønn, gikk til strid mot Israel. Han sendte bud på Bileam, Beors sønn, for at han skulle komme og forbanne dere. Men jeg ville ikke høre på Bileam, og han måtte velsigne dere. Slik berget jeg dere fra Balaks hånd.

Siden gikk dere over Jordan og kom til Jeriko. Borgerne i Jeriko gikk til strid mot dere. Det samme gjorde amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasjittene, hevittene og jebusittene. Men jeg gav dem i deres hender. Jeg sendte skrekk og forvirring foran dere og drev bort de to amorittkongene. Det var ikke du som gjorde det med sverd eller bue. Jeg gav dere et land som dere ikke har hatt noe strev med; dere bor i byer som dere ikke har bygd; dere spiser av frukten fra vintrær og oljetrær som dere ikke har plantet.»

Responsoriesalme

Sal 135 (136)

Lovpris Herren for han er god, * for evig varer hans miskunn.

Lovpris den høyeste Gud, * for evig varer hans miskunn.

Lovpris Herrenes Herre, * for evig varer hans miskunn.

Gjennom ørkenen førte han sitt folk, * for evig varer hans miskunn.

Han seirer over store konger, * for evig varer hans miskunn.

Han lot mektige fyrster gå under, * for evig varer hans miskunn.

Landet ble Israels arv, * for evig varer hans miskunn.

Han frelste oss fra våre fiender, * for evig varer hans miskunn.

Evangelievers

Halleluja. Ta imot ordet som det det er: Ikke menneskepåfunn, men virkelig et budskap fra Gud. Halleluja.

Evangelium

Matt 19,3–12

På den tid ville noen av fariseerne sette Jesus på prøve og spurte ham: «Har en mann lov til å skille seg fra sin hustru av en hvilken som helst grunn?» Han svarte: «Har dere ikke lest at Skaperen fra opphavet av 'gjorde dem til mann og kvinne', og at han sa: 'Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og knytte seg til sin hustru, og de to skal bli ett legeme?' Altså er de ikke lenger to, men ett legeme. Og det som Gud da har sammenføyd, det har mennesket ikke lov til å adskille.» De innvender: «Men hvordan kan så Moses tillate at man gir henne fri, bare ved å utstede en skilsmisseerklæring?» Han svarer: «Om Moses tillot dere å sende deres hustruer fra dere, var det på grunn av deres opprørske hjerter. Og fra opphavet av var det ikke slik. Og det sier jeg dere, at en mann som skiller seg fra sin hustru - når det da ikke gjelder et ulovlig ekteskap - og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.» Disiplene sier da til ham: «Står saken slik mellom mann og kvinne, er det lite rådelig å gifte seg.» Og han svarer: «Ikke alle kan forstå disse ting; men noen har fått gave til det. For det er jo så, at der finnes folk som er født uskikket til ekteskap; der finnes andre, som mennesker har gjort slik; og der finnes dem som selv har valgt det slik, for himlenes rikes skyld. Den som kan, får ta det til seg!»

Forbønner

Bønn over offergavene

Herre, ta nådig imot din Kirkes gaver. Du har selv gitt dem av din miskunn for at vi skal ofre dem til deg, og i din allmakt gjør du dem til vår frelses mysterium. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 147,12.14

Lovsyng Herren, Jerusalem!
Med den beste hvete metter han deg.

Eller:

Kommunionsvers

Jf. Joh 6,51

Det brød som jeg gir dere, er mitt eget legeme, hengitt for verdens liv, sier Herren.

Slutningsbønn

Herre, la det sakrament vi har mottatt, bli oss til frelse og bevare oss i din sannhets lys. Ved Kristus, vår Herre.

Personlige verktøy