2. uke i det alminnelige kirkeår, tirsdag (år 1)

Fra Liturgisk ressursbank

(Omdirigert fra U2.2.1)
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 66 (65),4

Måtte all jorden tilbe deg, Gud, og synge din pris,
synge ditt navns ære, du Høyeste.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Allmektige, evige Gud, du som styrer alt i himmel og på jord, og har makt over menneskenes hjerter, lytt i nåde til ditt folks bønner, og gi oss fred i våre dager. Ved vår Herre …

Lesning

Hebr 6,10–20

Brødre, Gud er ikke urettferdig, og glemmer ikke hva dere har gjort; han vet at det er av kjærlighet til hans navn dere har tjent hans hellige, og fremdeles gjør det. Bare er det nå vårt inderlige ønske, at hver og en av dere viser en iver så stor at håpet får utfolde seg helt og fullt, like til enden, - med andre ord, at dere ikke blir sløve, men følger eksemplet til dem som gjennom sin tro og sin standhaftighet vinner den lovede arv. Et slikt eksempel var Abraham. Gud gav ham et løfte, og svor ved sitt eget navn (noen større enn seg selv hadde han jo ikke å sverge ved) og sa: «Ja, jeg vil overøse deg med velsignelse, og overveldende tallrik vil jeg gjøre din ætt.» Og ved å vise seg standhaftig, opplevde Abraham å få se løftet oppfylt. - Når menneskene skal sverge, sverger de alltid ved noen større enn dem selv; og eden er den garanti som avgjør alle deres tvister. Og på samme måte er det Gud her handler: For å overbevise alle dem som har fått løfte på hans arv, om hvor urokkelig hans plan står fast, har han villet garantere sitt løfte med en ed. Disse to ugjenkallelige ting, som viser at Gud umulig kan svikte oss, er da en mektig oppmuntring for oss landflyktige, til fast å gripe det håp som er oss tilbudt. I dette håp har vårt liv sitt anker, trygt og sterkt; gjennom det har vi feste innenfor forhenget, der hvor Jesus er trådt inn i forveien for oss, som «yppersteprest til evig tid, ifølge Melkisedeks orden».

Responsoriesalme

Sal 110 (111)

Omkved: Herren minnes sin pakt til evig tid.

Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte
i de rettferdiges råd og forsamling.
Store er alle Guds verker,
vel gransket av alle som elsker dem.

Han har satt sine under et varig minne.
Herren er nådig og barmhjertig.
Han har gitt dem føde som frykter ham,
han minnes sin pakt til evig tid.

Forløsning sendte han sitt folk,
han bød dem sin pakt til evig eie;
hans navn er hellig og vekker frykt;
hans pris skal lyde til evig tid.

Evangelievers

Halleluja. Vår Herre Jesu Kristi Far la deres hjerters øyne fylles med lys, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt oss til. Halleluja.

Evangelium

Mark 2,23–28

En sabbat falt det seg slik at Jesus la veien over kornmarkene, og disiplene begynte å plukke aks mens de gikk. Fariseerne sa til ham: «Se hva de gjør! Slikt er ikke tillatt på sabbaten!» Han svarer: «Har dere aldri lest om hva David gjorde da han var i nød og sultet, han og folkene hans, - hvordan han gikk inn i Guds hus (det var på den tid Abjatar var yppersteprest) og spiste av skuebrødene, - de som bare prestene har lov til å spise, - og lot sitt følge gjøre det samme?» Og så la han til: «Sabbaten er til for menneskets skyld, ikke mennesket for sabbaten. Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten.»

Forbønner

Bønn over offergavene

Herre, hjelp oss verdig å feire disse mysterier, for hver gang vi feirer minnet om din Sønns offer, fullbyrdes frelsens verk i oss. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 23 (22),5

Du har dekket et bord for meg,
mitt beger er fylt til randen.

Eller:

Kommunionsvers

1 Joh 4,16

Vi har erkjent den kjærlighet som Gud har vist oss,
og vi er kommet til å tro på den.

Slutningsbønn

Herre, fyll oss med din kjærlighets Ånd, så alle du har mettet med det ene brød, ved din godhet må bli ett i Kristus, han som lever og råder fra evighet til evighet.

Personlige verktøy