2. uke i det alminnelige kirkeår, onsdag (år 1)

Fra Liturgisk ressursbank

(Omdirigert fra U2.3.1)
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 66 (65),4

Måtte all jorden tilbe deg, Gud, og synge din pris,
synge ditt navns ære, du Høyeste.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Allmektige, evige Gud, du som styrer alt i himmel og på jord, og har makt over menneskenes hjerter, lytt i nåde til ditt folks bønner, og gi oss fred i våre dager. Ved vår Herre …

Lesning

Hebr 7,1–3.15–17

Brødre, denne Melkisedek var konge i Salem og prest for den høyeste Gud. Han gikk Abraham i møte og velsignet ham, da han kom tilbake efter seiren over kongene, og Abraham gav ham tiende av alt. Han er for det første «Rettferdighetens konge», som hans navn betyr; men han er også Salems konge, og det vil si «Fredens konge». Han har ingen far, ingen mor, ingen ættetavle; hans dager har ingen begynnelse, hans liv ingen ende. Så står han som et bilde på Guds sønn, og er prest til evig tid. Enda klarere blir saken, når vi ser at den nye prest som fremstår, er av Melkisedeks art, og har sitt embede, ikke fra en lov om kjødelig avstamning, men i kraft av et uforgjengelig liv. Slik heter det jo i vidnesbyrdet: «Du er prest til evig tid, ifølge Melkisedeks orden.»

Responsoriesalme

Sal 109 (110)

Omkved: Du er prest til evig tid, efter Melkisedeks vis.

Herren sa til min Herre:
sett deg ved min høyre hånd.
Til jeg får lagt dine fiender
til skammel for dine føtter.

Ditt veldes kongestav skal Herren utstrekke fra Sion,
du skal herske blant dine fiender.
Kongemakten er din fra opphavet av,
den hellige prydelse fra din gryende ungdom.

Herren har svoret, og han angrer det ikke:
«Du er prest på Melkisedeks vis, til evig tid.»

Evangelievers

Halleluja. Jesus forkynte det glade budskap om Riket og helbredet alle slags sykdommer blant folk. Halleluja.

Evangelium

Mark 3,1–6

På den tid gikk Jesus atter inn i en synagoge. Der var det en mann som hadde en vissen hånd. Og de holdt øye med ham for å se om han ville helbrede ham på sabbaten, så de kunne få i stand en anklage mot ham. Da sier Jesus til ham med den visne hånden: «Kom frem hit.» Og så spør han dem: «Hva er tillatt på en sabbat? Å gjøre vel, eller å volde skade? Å frelse liv, eller å drepe?» Men de tidde. Da så han seg om iblant dem, harm og sorgfull over deres forherdede hjerter, og sa til mannen: «Rekk hånden ut!» Mannen så gjorde, og hånden ble god igjen. Men fariseerne gikk ut, og begynte straks å rådslå med herodianerne om hvordan de skulle få ryddet ham av veien.

Forbønner

Bønn over offergavene

Herre, hjelp oss verdig å feire disse mysterier, for hver gang vi feirer minnet om din Sønns offer, fullbyrdes frelsens verk i oss. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 23 (22),5

Du har dekket et bord for meg,
mitt beger er fylt til randen.

Eller:

Kommunionsvers

1 Joh 4,16

Vi har erkjent den kjærlighet som Gud har vist oss,
og vi er kommet til å tro på den.

Slutningsbønn

Herre, fyll oss med din kjærlighets Ånd, så alle du har mettet med det ene brød, ved din godhet må bli ett i Kristus, han som lever og råder fra evighet til evighet.

Personlige verktøy