20. uke i det alminnelige kirkeår, tirsdag (år 1)

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra U20.2.1)
Hopp til: navigasjon, søk

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 84 (83),10–11

Gud, du vårt skjold,
vend blikket mot din salvedes åsyn,
for én dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Herre, vår Gud, det som intet øye har sett og intet øre har hørt, har du beredt for dem som elsker deg. Fyll våre hjerter med din kjærlighet, så vi elsker deg i alt og over alle ting, og får del i det du har lovet oss. Ved vår Herre …

Lesning

Dom 6,11–24a

I de dager kom Herrens engel og satte seg under eketreet i Ofra, der Joas av Abieserætten rådde. Hans sønn Gideon stod da i vinpressen og tresket noe hvete, så han kunne berge den for midjanittene. Herrens engel viste seg for ham og sa: «Herren er med deg, du sterke kriger!» Gideon svarte: «Unnskyld, herre! Er Herren med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss? Hvor er det blitt av alle hans undergjerninger som våre fedre har fortalt oss om? De sa at det var Herren som førte dem opp fra Egypt. Men nå har Herren støtt oss fra seg og gitt oss i midjanittenes vold.» Da vendte Herren seg til ham og sa: «Gå av sted med den kraft du har, så skal du berge Israel fra midjanittenes vold! Har ikke jeg sendt deg?» Gideon svarte: «Unnskyld, herre! Hvordan kan jeg berge Israel? Min ætt er jo den svakeste i Manasse, og selv er jeg den yngste hjemme hos oss.» Da sa Herren til ham: «Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene til siste mann.» Gideon sa: «Har du godvilje for meg, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg. Gå ikke herfra før jeg kommer tilbake med en offergave og får satt den frem for deg.» Herren svarte: «Jeg skal vente her til du kommer igjen.»

Gideon gikk inn og stelte til et kje, tok en efa mel og bakte usyret brød. Kjøttet la han i en kurv og suppen hadde han i en krukke. Så gikk han ut til Guds engel under eketreet og satte det frem for ham. Da sa engelen til ham: «Ta kjøttet og de usyrede brød, legg det på berget der og hell suppen over!» Han gjorde det. Så rakte Herrens engel frem staven som han hadde i hånden, og stakk bort i kjøttet med spissen av den. Da slo ild opp fra berget og fortærte kjøttet og brødet. Og Herrens engel ble borte for hans øyne. Da Gideon skjønte at det var Herrens engel han hadde sett, sa han: «Å, Herre Gud, jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!» Men Herren sa til ham: «Fred være med deg! Frykt ikke, du skal ikke dø!» Gideon bygde et alter for Herren der og kalte det «Herren er fred».

Responsoriesalme

Sal 84 (85)

Omkved: Guds tale er fred for hans folk, hans venner.

Jeg vil høre hva Herren sier,
Guds tale er fred for hans folk, hans venner,
for dem som vender sitt hjerte mot ham.

Kjærlighet skal møte troskap,
rettferd skal favne fred,
troskap spire frem av jorden,
rettferd bøye seg ned fra himmelen.

Det er Herren som gir lykken,
og jorden gir sin grøde.
Rettferd går foran hans åsyn,
hvor han går følger fred i hans spor.

Evangelievers

Halleluja. Jesus Kristus, han som var rik, ble fattig for deres skyld, og gjennom sin fattigdom gjorde han dere rike. Halleluja.

Evangelium

Matt 19,23–30

På den tid sa Jesus til disiplene sine: «Sannelig, det blir ikke lett for en rik å komme inn i himlenes rike! Ja, jeg sier dere, at det er lettere for en kamel å komme seg gjennom et nåløye, enn det er for en rik å komme inn i Guds rike.» Da disiplene hørte det, ble de ytterst forferdet og spurte: «Men hvem kan da bli frelst?» Jesus så på dem og svarte: «Nei, det overgår hva mennesker kan makte; men for Gud er alt mulig.» Da tok Peter til orde og sa: «Men vi, vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva får vi så igjen for det?» Jesus svarte: «Dette skal dere vite: Når tiden for verdens gjenfødelse kommer, når Menneskesønnen troner i sin herlighet - da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner, som dommere over Israels tolv stammer. Og hver og en som har forlatt sitt hjem, sine søsken, sin mor og far, sine barn eller sine marker for mitt navns skyld, - han skal få det mangedobbelt igjen, og det evige liv i eie. Men mange blant de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første.»

Forbønner

Bønn over offergavene

Herre, ta imot disse gaver som forener oss med deg. La oss motta deg når vi ofrer de gaver du har gitt oss. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 130 (129),7

Hos Herren er barmhjertighet,
og hos ham er forløsningens fylde.

Eller:

Kommunionsvers

Joh 6,51–52

Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen, sier Herren. Den som eter av dette brød, skal leve i all evighet.

Slutningsbønn

Herre, gjennom disse sakramenter har vi fått del i Kristus. Vi bønnfaller deg: La oss likedannes med ham mens vi lever her på jorden, så vi kan bli hans medarvinger i himmelen, han som lever og råder fra evighet til evighet.