20. uke i det alminnelige kirkeår, torsdag (år 1)

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra U20.4.1)
Hopp til: navigasjon, søk

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 84 (83),10–11

Gud, du vårt skjold,
vend blikket mot din salvedes åsyn,
for én dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Herre, vår Gud, det som intet øye har sett og intet øre har hørt, har du beredt for dem som elsker deg. Fyll våre hjerter med din kjærlighet, så vi elsker deg i alt og over alle ting, og får del i det du har lovet oss. Ved vår Herre …

Lesning

Dom 11,29–39a

I de dager kom Herrens ånd over Jefta. Han fór gjennom Gilead og Manasse og videre til Mispa i Gilead. Derfra drog han ut mot ammonittene. Jefta avla et løfte til Herren: «Gir du ammonittene i min vold,» sa han, «skal den første som går ut av døren i mitt hus og kommer imot meg når jeg vender velberget hjem igjen fra striden med ammonittene, høre Herren til. Jeg skal bære ham frem som brennoffer.»

Så drog Jefta ut for å kjempe mot ammonittene, og Herren gav dem i hans vold. Han slo dem og tok landet fra Aroer bort imot Minnit, med 20 byer, og området helt til Abel-Keramin. Det ble et stort mannefall, og ammonittene måtte gi seg inn under israelittene.

Da Jefta kom hjem igjen til Mispa, kom hans datter ut imot ham med håndtrommer og dans. Hun var hans eneste barn. Han hadde ingen sønn eller datter utenom henne. Med det samme Jefta fikk se henne, rev han klærne sine i stykker og ropte: «Å, min datter, du volder meg sorg og fører ulykke over meg! Jeg har gitt Herren et løfte, og det kan jeg ikke ta tilbake.» Da sa hun til ham: «Far, har du gitt Herren et løfte, så gjør med meg som du har sagt, siden han har latt deg få hevn over ammonittene, dine fiender. Bare én ting må du gi meg lov til,» sa hun til sin far. «La meg være fri i to måneder, så jeg kan gå omkring på fjellene sammen med mine venninner og gråte over at jeg må dø som jomfru.» «Ja, gå du,» sa faren, og lot henne være borte i to måneder. Så gikk hun omkring i fjellene med sine venninner og gråt fordi hun skulle dø så ung.

Da de to månedene var omme, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde gitt løfte om.

Responsoriesalme

Sal 39 (40)

Omkved: Se, her kommer jeg, Herre, for å gjøre din vilje.

Salig den mann som setter sin lit til Herren,
som ikke slår lag med de hovmodige,
med dem som faller fra i løgn.

Offer og gaver ønsker du ikke,
du har åpnet mitt øre.
Brennoffer og sonoffer krever du ikke.

Da sa jeg: «Se, her kommer jeg.
I bokrullen blir det sagt om meg at jeg skal gjøre din vilje.
Min Gud, jeg elsker din lov fra dypet av mitt hjerte.»

Jeg skjulte ikke din rettferd i mitt hjertes dyp.
Jeg talte om din trofasthet, din frelse.
Jeg la ikke skjul på din miskunn og sannhet i den store forsamling.

Evangelievers

Halleluja. Forherd ikke deres hjerter, lytt til Herrens røst idag. Halleluja.

Evangelium

Matt 22,1–14

På den tid gav Jesus seg på ny til å tale til yppersteprestene og fariseerne i lignelser:

«Himlenes rike kan lignes med en konge som holdt bryllup for sin sønn. Han sendte sine tjenere ut for å varsle alle som var innbudt til bryllupet; men de ville ikke komme. Da sendte han ut andre tjenere med den beskjed: 'Si til de innbudte: «Festmåltidet er stelt i stand, oksene og gjøfeet er slaktet, og alt er parat; kom nå til bryllupet.» Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, den ene ut på sin åker, den annen til sine forretninger; og andre igjen gikk løs på tjenerne, mishandlet dem og slo dem ihjel. Da ble kongen harm og lot sine tropper rykke ut; de gjorde det av med morderne og satte deres by i brann. Så sier han til sine tjenere: «Alt var nok klart til bryllupsfesten, men de jeg innbød, var det ikke verd. Vel, så gå ut og still dere ved veikryssene, og innby alle dere treffer til bryllupet.» Og tjenerne gikk ut langs veiene og samlet alle de fant, onde og gode, så bryllupssalen fyltes med gjester. Men da kongen kom for å ta gjestene i øyesyn, fikk han øye på en som ikke var kledd til bryllups. «Men min venn,» sier han da til ham, «hvordan er du kommet inn her uten bryllupsklær?» Men den annen bare tidde. Da sa kongen til dem som vartet opp: «Bind hender og føtter på ham, og kast ham ut i mørket, der de skal gråte og hulke bittert.»' - Mange er nok innbudt, men få er utvalgt.»

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Brødre og søstre! Herren har sagt at mange er innbudt til hans store bryllup, men få er utvalgt. La oss be om at vi i hans miskunn får være blant de utvalgte:

L: At alle som kalles med kristennavnet,
må bære det aktivt og verdig.

L: At staten må respektere sann gudsfrykt og Guds-søken,
og ikke gi støtte til avgudsdyrkelse
og religiøsitet som forakter menneskets verdighet.

L: For dem som er rammet av selvforskyldt lidelse.

L: Om åpenhet i vår menighet for alle som Herren innbyr.

Allmektige Gud,
du har latt alle mennesker – onde og gode –
bli innbudt til din Sønns bryllup.
Gjør at vi forkynner dette med troverdighet,
og gi oss å få være blant de utvalgte.
Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, ta imot disse gaver som forener oss med deg. La oss motta deg når vi ofrer de gaver du har gitt oss. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 130 (129),7

Hos Herren er barmhjertighet,
og hos ham er forløsningens fylde.

Eller:

Kommunionsvers

Joh 6,51–52

Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen, sier Herren. Den som eter av dette brød, skal leve i all evighet.

Slutningsbønn

Herre, gjennom disse sakramenter har vi fått del i Kristus. Vi bønnfaller deg: La oss likedannes med ham mens vi lever her på jorden, så vi kan bli hans medarvinger i himmelen, han som lever og råder fra evighet til evighet.