Fra Liturgisk ressursbank

Messens tekster

Inngangsvers

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

1. lesning

Brødre, noen sier: hvordan kan de døde oppstå? Hva slags legeme kommer de igjen med? For et tåpelig spørsmål! Når du selv sår, får jo frøet ikke liv uten først å dø. Og det du sår. er heller ikke den planten som skal bli til, men bare et nakent frø, enten det nå er hvete eller noe annet. Og slik er det også med oppstandelsen fra de døde: Det blir sådd et forgjengelig frø, men det som oppstår av det, er uforgjengelig. Det blir sådd i fornedrelse, men reiser seg forherliget. Det blir sådd i avmakt, og det oppstår med styrke. Det blir sådd et naturlig vesen, men det som oppstår, er et åndelig vesen. Som der er et naturlig vesen, er der også et åndelig vesen! Det første menneske, Adam, ble skapt som "et levende vesen", slik som det står skrevet; men derpå kom den nye Adam, som et livgivende, åndelig vesen. (Altså ikke slik at det åndelige liv kom først, nei, først det naturlige, derefter det åndelige.) Det første menneske stammet fra jorden og var dannet av muld, den annen var fra himmelen. Den jordfødte Adams barn er som han av jord, men den himmelske Adams sønner får del i hans himmelske liv. Som vi da har båret den jordiskes preg, slik skal vi også preges av den himmelskes bilde.

Responsoriesalme

Omkved: Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes lys.

Evangelievers

Halleluja. Salige de som lytter av et godt og edelt sinn, som holder fast på budskapet og ved sin utholdenhet bærer frukt. Halleluja.

Evangelium

På den tid strømmet folk til i store flokker, fra den ene byen efter den andre. Da fortalte Jesus dem en lignelse:

"En bonde gikk ut for å så. Og som han sådde, falt noe av såkornet ved veikanten og ble tråkket ned, og himmelens fugler kom og åt det opp. Noe falt på stengrunn og visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Og noe falt blant tistler, som vokste opp samtidig og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar hundre fold." Og da han hadde sagt dette, la han sterkere til: "Den som har ører å høre med, han høre!"

Disiplene spurte ham da hvordan denne lignelsen var å forstå. Han svarte: "Dere er det gitt å få kjenne Guds rikes mysterier. Men de andre får det i lignelser, slik at de skal 'se uten å se, og høre uten å forstå'. Og dette er da meningen med lignelsen: "Såkornet, det er Guds ord. Det ved veikanten, det er de som nok hører, men så kommer djevelen og tar budskapet bort fra deres hjerter, for at de ikke skal tro og bli frelst. Det som falt på stengrunn, det er de som tar imot budskapet med glede når de hører det, men de har ingen rot; de tror for en tid, men i prøvens stund faller de fra. Det som falt blant tistler, det er de som hører, men som blir kvalt i veksten av de bekymringer og rikdommer og nydelser livet byr på, så de aldri når å modnes. Men det som falt i god jord, det er de som lytter av et godt og edelt sinn, som holder fast ved budskapet, og ved sin utholdenhet bærer frukt."

Forbønner

Bønn over offergavene

Prefasjon

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Slutningsbønn