3. uke i det alminnelige kirkeår, lørdag (år 2)
Fra Liturgisk ressursbank
Messens tekster
Disse messetekstene er maskinelt generert basert på generelle retningslinjer for det liturgiske år, og er ennå ikke gjennomgått manuelt og godkjent av Norsk Katolsk Bisperåd.
Inngangsvers
Syndsbekjennelse
Kyrie eleison
Kirkebønn
1. lesning
I de dager sendte Herren Natan til David. Han gikk inn til kongen og sa: "Der bodde to menn i en by. Den ene var rik og den andre fattig. Den rike hadde småfe og storfe i mengde; men den fattige hadde ikke annet enn et lite lam som han hadde kjøpt. Han alte det opp, og det vokste til sammen med barna hans. Det spiste av hans mat, drakk av hans skål, lå i hans fang og var som en datter for ham. En dag fikk den rike mannen besøk av en vandringsmann. Da kvidde han seg for å ta noe av sitt eget småfe eller storfe og lage i stand for vandringsmannen som var kommet til ham. Og han tok den fattiges eneste lam og laget det i stand for gjesten." David ble brennende harm på mannen og sa til Natan: "Så sant Herren lever; den mann som har gjort dette, skal dø! - Og lammet skal han betale firdobbelt, fordi han gjorde dette og ikke viste skånsel." Da sa Natan til David: "Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Så skal da sverdet aldri vike fra ditt hus, siden du har foraktet meg og tatt hetitten Urias hustru. Så sier Herren: Jeg lar ulykke komme over deg fra din egen ætt. Jeg vil ta dine hustruer like for øynene på deg og gi dem til en annen mann. Han skal ligge med dem midt på lyse dagen. For du har handlet i det skjulte, men jeg vil la dette skje for øynene på hele Israel midt på lyse dagen." Da sa David til Natan: "Jeg har syndet mot Herren." Natan svarte: "Så har også Herren tatt bort din synd; du skal ikke dø. Men fordi du ved å gjøre dette har gitt Herrens fiender grunn til å spotte, skal den sønn du har fått, ikke få leve." Så gikk Natan hjem. Herren lot en hård sykdom ramme gutten som David hadde fått med Urias hustru. David bad til Gud for gutten og fastet strengt. Hver gang han kom hjem, la han seg på gulvet og ble liggende der hele natten. De øverste ved hoffet kom og ville få ham til å reise seg fra gulvet, men han nektet og ville heller ikke spise sammen med dem.
Responsoriesalme
Omkved: Herre, det knuste hjerte vil du ikke forsmå.
Skap et rent hjerte i meg, Gud, gi meg en ny og trofast ånd. Støt meg ikke bort fra ditt åsyn, ta ikke fra meg din hellige ånd.
La meg kjenne din frelses glede på ny, la høysinn råde i min sjel. Jeg skal lære synderne dine veier, de villfarne vende om til deg.
Fri meg fra blodskyld, du min frelses Gud, og min tunge skal synge din lov. Herre, løs min tunge, så min munn kan forkynne din pris.
Evangelievers
Halleluja. Så høyt elsket Gud verden at han gav sin enbårne sønn. Alle som tror på ham, har det evige liv i eie. Halleluja.
Evangelium
Da det var blitt aften den dagen, sier Jesus til dem: "La oss dra over til den andre bredden." De forlot da folket og tok ham med i båten der han satt. Det var også andre båter med dem. Da kom det kastende en voldsom hvirvelvind, og bølgene slo over båten slik at den holdt på å fylles med vann. Selv lå han og sov på en pute i bakskotten. Men de vekket ham og sa: "Mester, er du likeglad med at vi går under?" Da reiste han seg og talte myndig til vinden, og sa til sjøen: "Bli stille, og ligg rolig!" Da løyet vinden av, og det ble blikk stille. Men til disiplene sa han: "Hvorfor er dere så redde? Har dere da ingen tro?" Da ble de for alvor forferdet og sa til hverandre: "Hvem kan vel han være, som blir adlydt både av vind og sjø?"
Forbønner
Bønn over offergavene
Prefasjon
Sanctus
Den eukaristiske bønn
Troens mysterium
Alternativt:
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.
