30. uke i det alminnelige kirkeår, lørdag (år 1)

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra U30.6.1)
Hopp til: navigasjon, søk

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 105 (104),3–4

Måtte glede gjennomstrømme deres hjerter som søker Herren.
Elsk Herren og den styrke han gir, søk alltid hans åsyn!

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Allmektige, evige Gud, gi oss å vokse i tro, håp og kjærlighet. Hjelp oss å elske dine bud, så vi kan oppnå det du har lovet. Ved vår Herre …

Lesning

Rom 11,1–2a,11–12,25–29

Brødre, jeg spør: Har Gud kanskje forstøtt sitt folk? På ingen måte! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme. Gud har ikke forstøtt sitt folk, det han fra første ferd av har gjort til sitt. Eller vet dere ikke hva Skriften beretter om Elija, der hvor han vender seg til Gud for å anklage Israel? Da må jeg spørre: Var det for å falle for alltid at de snublet? På ingen måte. Men ved deres fall var det frelsen kom til hedningene, for at dette skulle vekke dem selv til skinnsyke. Og har allerede deres fall betydd rikdom for verden, og deres nederlag betydd rikdom for hedningene, hva vil det da ikke bety når Israel kommer i fullt tall? Det er et mysterium, brødre, som jeg ikke vil dere skal være uvitende om, - ellers kunne dere gjøre dere for høye tanker om dere selv. En del av Israel har forherdet seg, så lenge inntil den store mengde av hedninger er kommet inn. Men i og med at det er skjedd, skal hele Israel bli frelst.

Som det heter i Skriften: «Fra Sion skal befrieren komme, han skal ta bort fra Jakob all hans synd. Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar deres synder bort.»

Når det gjelder evangeliet, er de ganske visst Guds fiender, men det er på grunn av dere. Ifølge sin utvelgelse derimot, er de kjære for Gud, takket være deres fedre. For Guds gaver og Guds kall tas ikke tilbake.

Responsoriesalme

Sal 93 (94)

Omkved: Sitt folk støter Herren ikke bort.

Salig den mann du tukter
og veileder ved din lov.
Du gir ham ro for onde dager.

Herren støter ikke bort sitt folk
og svikter ikke sin arvelodd.
Sin rett får hver rettvis mann tilbake,
for hver rettsindig en fremtid gror.

Var Herren ikke min hjelper,
da lå jeg snart i taushetens land.
Når jeg tenker: «Nå vakler min fot,»
da støtter meg, Herre, din nåde.

Evangelievers

Halleluja. Ta mitt åk på dere, sier Herren, og gi dere i lære hos meg, for jeg er mild og ydmyk av sinn. Halleluja.

Evangelium

Luk 14,1.7–11

En gang på en sabbat var Jesus kommet hjem til en av de ledende blant fariseerne for å spise der, og alle holdt nøye øye med ham. Da la han merke til hvordan gjestene valgte seg ut de fornemste plassene og fortalte dem denne lignelsen: «Når du er innbudt til bryllup hos noen, da skal du ikke sette deg øverst ved bordet. For det kan jo hende at det kommer en fornemmere gjest enn du, slik at verten sier: 'Gi denne herren plass,' - og så må du med skam gå og sette deg nederst. Nei, når du er innbudt et sted, da gå og sett deg på den nederste plassen, så verten kan komme og si: 'Kjære venn, sett deg høyere opp!' Og dermed blir du hedret i alle gjestenes påsyn. For den som opphøyer seg selv, han skal bli ydmyket; men den som ydmyker seg selv, han skal bli opphøyet.»

Forbønner

Bønn over offergavene

Herre, se i nåde til de gaver vi bærer frem for deg. Gi oss å feire dette offer til din ære. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 20 (19),6

Vi vil juble over din frelse
og fryde oss i Herrens, vår Guds navn.

Eller:

Kommunionsvers

Ef 5,2

Kristus elsket oss og gav seg selv for oss,
en gave til Gud – et velluktende offer.

Slutningsbønn

Herre, vi ber at ditt sakrament må fylle oss med din kraft, så det vi her feirer ved synlige tegn, en gang kan åpenbares i virkelighet. Ved Kristus, vår Herre.