32. uke i det alminnelige kirkeår, mandag (år 1)

Fra Liturgisk ressursbank

(Omdirigert fra U32.1.1)
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 88 (87),3

La min bønn komme for ditt åsyn,
Herre, vend ditt øre til min klage!

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Allmektige og miskunnsrike Gud, hold nådig borte alt som kan skade oss, så vi frigjort på legeme og sjel kan følge din vilje. Ved vår Herre …

Lesning

Visd 1,1–7

Slik begynner Visdommens bok: Elsk rettferdighet, dere jordens dommere, tenk på Herren med ærlig hu, og søk ham i hjertets enfold. For han lar seg finne av dem som ikke mistror ham. Vrange tanker skiller menneskene fra Gud, og når hans makt settes på prøve, da refser den dårene med skam. Visdom kommer ikke inn i en sjel som opptenker ondt, heller ikke bor den i et legeme som træler under synden. Nei, tuktens hellige ånd flyr svik, den holder seg borte fra uforstandige tanker, og skremmes bort når urettferdighet kommer nær. For visdommen er en menneskekjærlig ånd. Den lar ikke spotteren være ustraffet for hans lebers ord, for Gud er vidne til hans innerste tanker, han ransaker nøye hans hjerte og hører alt det hans tunge taler. For Herrens ånd oppfyller jorden, og den som holder alt sammen, har rede på alt det som blir sagt.

Responsoriesalme

Sal 138 (139)

Omkved: Herre, du gransker meg og du kjenner meg.

Herre, du gransker og kjenner meg,
om jeg sitter eller står opp, så vet du det.
Du kjenner mine tanker langt borte fra,
vet min vei og mitt hvilested.

Du utforsker mine veier,
hvert ord som går ut av min munn.
Herren kjenner all min ferd,
han holder meg i sin hånd.

Å fatte dette er underfullt,
høyt over mine evner.
Hvor skal jeg gå fra din ånd,
hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?

Farer jeg opp til himmelen,
så er du der,
reder jeg mitt leie i dødsriket,
er du der.

Tar jeg morgenrødens vinger,
fester jeg bo ved havets grense,
din hånd leder meg også der,
din høyre holder meg fast.

Evangelievers

Halleluja. Dere skal være lys som lar livets ord skinne for verden. Halleluja.

Evangelium

Luk 17,1–6

På den tid sa Jesus til sine disipler: «At snarer finnes kan ikke unngås, men ve den som stiller dem opp! For ham ville det være bedre å få en kvernsten om halsen og bli kastet i sjøen, enn å bli årsak til fall for en av de små. Så ta dere altså i vare!

Hvis din bror synder, så tal ham til rette, og hvis han angrer, så tilgi ham. Og om han synder mot deg syv ganger om dagen, og syv ganger vender seg mot deg og sier: 'Jeg angrer,'- så tilgi ham.» Apostlene sa da til Herren: «Gi oss større tro.» Og Herren svarte: «Hvis dere hadde tro, om så bare som et sennepsfrø, da kunne dere ha sagt til dette morbærtreet: 'Rykk deg opp og slå rot i havet,' - og det ville ha lystret dere!»

Forbønner

Bønn over offergavene

Herre, se med miskunn på vårt offer, og hjelp oss å ta inderlig del i din Sønns lidelse, som vi her feirer i sakramentet, han som lever og råder fra evighet til evighet.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 23 (22),1–2

Herren er min hyrde, jeg savner intet.
Har lar meg hvile på grønne enger,
han fører meg til vann der jeg får hvile.

Eller:

Kommunionsvers

Luk 24,35

Disiplene gjenkjente Herren Jesus da han brøt brødet.

Slutningsbønn

Herre, vi takker deg som har mettet oss med dine gaver, og vi bønnfaller deg: Gi oss ved din Ånd å forbli trofaste mot den nåde du har gitt oss. Ved Kristus, vår Herre.

Personlige verktøy