32. uke i det alminnelige kirkeår, fredag (år 1)

Fra Liturgisk ressursbank

(Omdirigert fra U32.5.1)
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 88 (87),3

La min bønn komme for ditt åsyn,
Herre, vend ditt øre til min klage!

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Allmektige og miskunnsrike Gud, hold nådig borte alt som kan skade oss, så vi frigjort på legeme og sjel kan følge din vilje. Ved vår Herre …

Lesning

Visd 13,1–9

Ubehjelpelige dårer er alle de mennesker som har vært uten kunnskap om Gud, og som ikke har maktet, av de gode ting de ser, å kjenne ham som er. Ved å gi akt på hans gjerninger har de ikke gjenkjent mesteren, men har holdt enten ilden eller vinden eller den flyktige luft eller stjernenes krets eller det brusende vann eller himmelens lys for de guder som styrer verden. Var det fordi de gledet seg over disse tings skjønnhet at de holdt dem for guder, da burde de ha innsett hvor meget herligere enn disse deres herre er; for skjønnhetens opphav har skapt dem. Men var det fordi de var slått av undring over deres makt og deres virkekraft, da burde de av dem ha skjønt hvor langt mer mektig han er, som har laget dem. For av skapningens storhet og skjønnhet kan vi slutte oss til og se deres opphav. Men likevel er disse mennesker ikke så meget å laste; for de farer kanskje vill nettopp når de søker og gjerne vil finne Gud. For når de dveler ved hans gjerninger, ransaker de og lar seg dåre ved synet av dem, fordi de ting de ser, er skjønne. Men på den annen side er heller ikke de å unnskylde; for har de kunnet nå så langt i kunnskap at de kan utgranske verden, hvorfor har de da ikke snarere funnet disse tings herre?

Responsoriesalme

Sal 18 (19)

Omkved: Himlene forkynner din ære, Herre.

Himlene forkynner Guds ære,
hvelvingen kunngjør hans henders verk.
Dag bærer bud til dag,
natt gir sin kunnskap til natt.

Uten ord og uten tale,
det er ingen lyd å høre.
De forkynner for hele jorden,
til jorderiks ende når deres ord.

Evangelievers

Halleluja. Rett ryggen og løft hodet, for befrielsen er nær. Halleluja.

Evangelium

Luk 17,26–37

«Som det gikk til i Noas dager, slik skal det også gå når Menneskesønnen kommer: De spiste og drakk, tok seg hustru eller fikk en mann - inntil den dag Noa gikk inn i arken: Da kom flommen, og alle omkom. Eller som det gikk i Lots dager: De spiste og drakk, kjøpte og solgte, plantet og bygde, - men den dag Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen, og alle omkom. Og slik skal det gå den dagen Menneskesønnen åpenbares.

Om noen den dagen er oppe på takterrassen, men har sakene sine inne i huset, må han ikke gå inn og hente dem, og den som er ute på marken, må ikke gå hjem igjen. Husk på Lots hustru! Den som prøver å frelse livet, han skal miste det, mens den som setter livet til, han skal vinne det og leve. Og jeg sier dere: Den natten skal det ligge to i en seng, og den ene bli tatt med, den andre latt tilbake. To kvinner skal male på samme kvern, og den ene blir tatt med, den andre latt tilbake.» - Men da de tok til orde og spurte: «Hvor, herre?» svarte han bare: «Der hvor åtselet ligger, vil gribbene vite å samles.»

Forbønner

Bønn over offergavene

Herre, se med miskunn på vårt offer, og hjelp oss å ta inderlig del i din Sønns lidelse, som vi her feirer i sakramentet, han som lever og råder fra evighet til evighet.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 23 (22),1–2

Herren er min hyrde, jeg savner intet.
Har lar meg hvile på grønne enger,
han fører meg til vann der jeg får hvile.

Eller:

Kommunionsvers

Luk 24,35

Disiplene gjenkjente Herren Jesus da han brøt brødet.

Slutningsbønn

Herre, vi takker deg som har mettet oss med dine gaver, og vi bønnfaller deg: Gi oss ved din Ånd å forbli trofaste mot den nåde du har gitt oss. Ved Kristus, vår Herre.

Personlige verktøy