4. uke i det alminnelige kirkeår, mandag (år 2)

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra U4.1.2)
Hopp til: navigasjon, søk

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 106 (105),47

Frels oss, Herre, vår Gud, og samle oss inn fra hedningefolkene,
så vi kan forkynne ditt hellige navn, og med stolthet synge din pris.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Herre, vår Gud, du har skapt oss for at vi skal prise deg. Gi oss å tilbe deg med udelt hjerte og elske hverandre som du har elsket oss. Ved vår Herre …

Lesning

2 Sam 15,13–14.30;16,5–13a

I de dager kom en mann med bud til David. Han sa: «Hver mann i Israel har vendt sitt hjerte til Absalom.» Da sa David til alle de menn han hadde hos seg i Jerusalem: «Kom, la oss flykte! På annen måte kan vi ikke berge oss for Absalom. Skynd dere av sted! Ellers skynder han seg og når oss igjen. Så fører han ulykke over oss og dreper folk i byen med sverd.» David gikk gråtende oppover Oljeberget; han hadde dekket til hodet og var barføtt. Alle som var med ham, hadde også dekket til hodet og gikk gråtende oppover.

Da kong David nådde frem til Bakurim, kom det en mann ut av byen. Mannen var i slekt med Saul. Han het Sjim'i og var sønn av Gerea. Han forbannet David og kastet sten både efter kongen og alle hans menn, enda hele hæren og alle krigerne gikk med ham både på høyre og venstre side. Sjim'i forbannet ham og ropte: «Bort med deg! Bort med deg, din blodhund, din usling! Nå tar Herren hevn over deg for alt blodet som har flytt i Sauls ætt. Du tok kongedømmet fra ham, men Herren har gitt det til din sønn Absalom. Nå får du igjen for din ondskap, din blodhund!» Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal en slik død hund få lov til å forbanne deg, herre konge? La meg få gå bort og hugge hodet av ham.» Men kongen svarte: «Hva har dere med dette å gjøre, Serujas sønner? Når han forbanner, er det fordi Herren har sagt til ham: Forbann David! Hvem kan da spørre: Hvorfor gjør du dette?» Så sa David til Abisjai og alle sine menn: «Dere ser at min egen sønn og efterkommer står meg efter livet. Kan en da vente noe annet av denne benjaminitten? La ham bare forbanne når Herren har sagt at han skal gjøre det. Kanskje Herren ser til meg i min nød og gir meg noe godt igjen for forbannelsen som er lyst over meg i dag.»

Så gikk David og hans menn videre frem efter veien.

Responsoriesalme

Sal 3

Omkved: Herre, reis deg, kom meg til hjelp, rekk hånden ut til min frelse.

Herre, hvor tallrike mine fiender er,
mange reiser seg mot meg.
Mange sier om meg:
«Der er ingen frelse for ham hos Gud.»

Men du, Herre, er meg et skjold,
min ære og den som løfter mitt hode.
Høyt ropte jeg til Herren,
og han svarte meg fra sitt hellige berg.

Jeg la meg, sov inn og våknet,
for Herren støtter meg.
Jeg frykter ikke for folk i tusenvis
som leirer seg omkring meg.

Reis deg, Herre,
frels meg, min Gud.

Evangelievers

Halleluja. En stor profet har oppstått iblant oss - Gud har gjestet sitt folk. Halleluja.

Evangelium

Mark 5,1–20

På den tid kom Jesus og disiplene over til den andre siden av sjøen, til gerasenernes land. Og knapt var han gått i land fra båten, så kom det en mann mot ham ut fra klippegravene. Han var besatt av en vanhellig ånd og holdt til der i gravene. Ingen klarte lenger å holde ham bundet, selv med lenker; riktignok var han ofte blitt bundet og hadde fått lenke om foten, men hver gang slet han båndene av og brøt fotjernene i stykker, og ingen var sterk nok til å holde styr på ham. Dagen og natten igjennom holdt han seg ved gravene eller oppe i fjellsiden, huiet og skrek og slo seg selv med stener. Da han nå så Jesus langt bortefra, kom han løpende, kastet seg ned for ham og ropte høyt: «Hva vil du meg, Jesus, du sønn av den høyeste Gud? Jeg besverger deg ved Gud, pin meg ikke!» For Jesus sa nettopp til ham: «Du vanhellige ånd, kom ut av denne mannen.» Da spurte Jesus: «Hva er ditt navn?» Den andre svarte: «Legion er mitt navn, for vi er mange - » - og bad og tigget ham ikke å sende dem bort der fra bygden. Nå gikk det en stor svineflokk og beitet innunder fjellet, og demonene bad Jesus: «Send oss bort til svinene, så vi kan fare i dem!» Det gav han dem lov til. Da fór demonene ut av mannen og inn i svinene, og dermed stormet hele flokken utfor stupet og ned i sjøen, hvor de druknet, omtrent to tusen i tallet. Men svinegjeterne tok flukten og fortalte det hele inne i byen og rundt på gårdene, så folk kom for å se hva som var hendt. Og da de kommer frem til Jesus, får de se den besatte sitte der, påkledd og ved sine fulle fem, - han som hadde vært besatt av en legion demoner! De ble forferdet. Men de som hadde vært til stede, forklarte alt som var foregått med den besatte og med svinene. De bad ham da inntrengende om å dra bort der fra egnen.

Da han så gikk ombord i båten, bad den besatte om å få bli med ham. Men det sa Jesus nei til, og svarte: «Gå hjem til dine egne, og fortell dem hvor store ting Herren har gjort med deg, og hvordan han har vist miskunn mot deg.» Han gikk da avsted og begynte å forkynne over hele Dekapolis hva Jesus hadde gjort for ham, så alle var slått med undring.

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Kjære kristne! Alltid trekkes vi mellom de gode og de onde krefter. La oss be om at Skriftens gudfryktige må inspirere oss til å velge det gode:

L: La oss be om det,
slik at Kirken kan lykkes i å formidle
kjærlighetens Evangelium i en verden fylt av hat og ondskap.

L: For dem som har makt til å undertrykke sine fiender,
at ondskapen ikke må seire i dem,
men heller gudsfrykt og den guddommelige kjærlighet.

L: For alle som lider som følge av mye ondt,
om hjelp fra ondskapens overmann, Jesus Kristus.

L: At vi aldri må svikte dem
som er hardest rammet av verdens elendighet.

Herre Gud, himmelske Far,
du som var med kong David
og alle de andre gudfryktige mennesker i gammel tid,
vær du også med oss.
Ved Kristus, vår Herre. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, som tegn på vår hengivenhet legger vi gaver på ditt alter. Motta dem i din miskunn, og gjør dem til vår forløsnings sakrament. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 31 (30),17–18

La ditt åsyn lyse over din tjener
og frels meg i din godhet!
La meg ikke stå til skamme, Herre,
når jeg kaller på deg!

Eller:

Kommunionsvers

Matt 5,3–4

Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres. Salige er de ydmyke, for de skal ta jorden i eie.

Slutningsbønn

Allmektige Gud, i dette sakrament har du gitt oss pantet på den kommende herlighet. Styrk vår tro, og la oss her i livet få erfare din frelse. Ved Kristus, vår Herre.