4. uke i det alminnelige kirkeår, onsdag (år 2)

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra U4.3.2)
Hopp til: navigasjon, søk

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 106 (105),47

Frels oss, Herre, vår Gud, og samle oss inn fra hedningefolkene,
så vi kan forkynne ditt hellige navn, og med stolthet synge din pris.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Herre, vår Gud, du har skapt oss for at vi skal prise deg. Gi oss å tilbe deg med udelt hjerte og elske hverandre som du har elsket oss. Ved vår Herre …

Lesning

2 Sam 24,2.9–17

I de dager sa kong David til hærføreren Joab, som var hos ham: «Dra rundt til alle Israels stammer, fra Dan til Be'ersjeva. Du skal mønstre folket, så jeg kan få vite hvor mange de er.» Joab la frem for kongen det tallet folketellingen hadde gitt. I Israel var det åtte hundre tusen sterke og våpenføre menn, og i Juda var det fem hundre tusen.

Men efter at David hadde mønstret folket, fikk han vond samvittighet, og han sa til Herren: «Jeg har gjort en stor synd. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har båret meg meget uforstandig ad.»

Da David stod opp om morgenen, var Herrens ord kommet til profeten Gad, Davids seer, og det lød så: «Gå og si til David: Så sier Herren: Tre ting legger jeg frem for deg. Velg en av dem, så skal jeg gjøre det du vil.» Da gikk Gad til David, forkynte dette for ham og sa: «Vil du at det skal være hungersnød i landet ditt i syv år, eller vil du være på flukt for dine fiender i tre måneder mens de forfølger deg, eller vil du at det skal komme pest over landet ditt i tre dager? Tenk nøye efter og bestem deg for hva jeg skal svare ham som har sendt meg.» David sa til Gad: «Jeg er i stor nød. La oss da helst falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men i menneskehånd vil jeg ikke falle.»

Så lot Herren det komme pest over Israel fra morgenen og til den tid han hadde fastsatt. Det døde sytti tusen mann av folket, fra Dan til Be'ersjeva. Men da engelen rakte hånden ut mot Jerusalem for å ødelegge byen, endret Herren sin plan og stanset ulykken. Han sa til engelen som herjet blant folket: «Det er nok! Ta nå hånden tilbake!» Herrens engel stod da på treskeplassen til jebusitten Aravna. Da David fikk se engelen som slo ned folket, sa han til Herren: «Det er jeg som har syndet; jeg har båret meg ille ad. Men disse, som er min hjord, hva har de gjort? La heller din hånd ramme meg og min ætt.»

Responsoriesalme

Sal 31 (32)

Omkved: Herre, tilgi min synd, utslett min skyld.

Salig den hvis overtredelser er forlatt,
hvis synd er tilgitt.
Salig det menneske som er uklanderlig for Herren,
som er funnet uten svik.

Jeg har latt deg se min synd
og ikke skjult mine feilgrep for deg.
Jeg sa: Jeg vil gå til Herren og bekjenne min synd.
Og du, Herre, har utslettet min skyld,
du har tilgitt min synd.

Derfor skal den trofaste be til deg i nødens stund.
Om store vannflommer veller frem, skal de ikke nå ham.
Du er min tilflukt, du bevarer meg fra trengsel,
du omgir meg med frelsesjubel.

Evangelievers

Halleluja. Mine får hører min stemme, sier Herren. Jeg kjenner dem, og de følger meg. Halleluja.

Evangelium

Mark 6,1–6

På den tid kom Jesus til sin hjembygd i følge med sine disipler. Og på sabbaten begynte han å undervise i synagogen. Men alle de som hørte ham der, undret seg svært og spurte: «Hvor har han alt dette fra? Hva er dette for en visdom han har fått? Og undergjerningene som er skjedd ved hans hender? Det er da tømmermannen, sønn av Maria og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon - og søstrene hans bor også her?» Og de festet ingen lit til ham. Da sa Jesus til dem: «Det er bare i sitt hjem - i sin hjembygd og sin egen slekt - at en profet blir ringeaktet slik.» Og han kunne ikke gjøre noen av sine undergjerninger der; han la bare hendene på noen få syke og helbredet dem. Men han var forundret over deres vantro.

Så drog han omkring i landsbyene og underviste.

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Kjære kristne! Ofte forstår vi ikke Herrens budskap til oss. La oss be om hjelp til tillitsfullt å lyde ham:

L: For Kirkens forkynnere,
at de tillitsfullt, lydig, kjærlig og uten omsvøp
må forkynne Herrens budskap.

L: For samfunnets ledere,
at de når de har gjort feil,
ydmykt og botferdig må innrømme sine feil
og ta konsekvensene av dem.

L: For dem som lider,
at de må oppdage Guds kjærlige omsorg for sine barn.

L: For oss og våre medmennesker på dette sted,
at vi aldri må forakte Guds tale til oss,
selv ikke når den kommer på uventet vis.

Himmelske Far,
du som lar oss gå inn i ditt rike
gjennom lidelser og smerter,
la oss finne styrke i din Sønns lidelse for oss.
Han som lever og råder fra evighet til evighet. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, som tegn på vår hengivenhet legger vi gaver på ditt alter. Motta dem i din miskunn, og gjør dem til vår forløsnings sakrament. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 31 (30),17–18

La ditt åsyn lyse over din tjener
og frels meg i din godhet!
La meg ikke stå til skamme, Herre,
når jeg kaller på deg!

Eller:

Kommunionsvers

Matt 5,3–4

Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres. Salige er de ydmyke, for de skal ta jorden i eie.

Slutningsbønn

Allmektige Gud, i dette sakrament har du gitt oss pantet på den kommende herlighet. Styrk vår tro, og la oss her i livet få erfare din frelse. Ved Kristus, vår Herre.