4. uke i det alminnelige kirkeår, fredag (år 2)

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra U4.5.2)
Hopp til: navigasjon, søk

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 106 (105),47

Frels oss, Herre, vår Gud, og samle oss inn fra hedningefolkene,
så vi kan forkynne ditt hellige navn, og med stolthet synge din pris.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Herre, vår Gud, du har skapt oss for at vi skal prise deg. Gi oss å tilbe deg med udelt hjerte og elske hverandre som du har elsket oss. Ved vår Herre …

Lesning

Sir 47,2–13, norsk 47,2–16

Til takkoffer velger en ut det beste, og slik ble David valgt ut blant Israels barn. Han lekte med løver som med kje, og med bjørner som med lam. Slo han ikke i sin ungdom kjempen i hjel og tok skammen bort fra folket da han løftet sin hånd med slynge og sten og slo ned Goliats overmot? For han påkalte den Høyeste, og Herren la styrke i hans høyre hånd, til å felle den veldige kriger og gi folket kraften igjen. Derfor æret folket ham som om han hadde felt titusener. De priste Herren og gav David en æreskrans. For han knuste fiendene rundt omkring og tilintetgjorde sine motstandere, filisterne, så deres makt har vært brutt like til denne dag. I all sin gjerning priste han den Hellige; for den Høyeste sang han lovsanger; av hele sitt hjerte elsket han sin skaper. Han satte sangere foran alteret, og ved deres røst lot han lovsanger lyde. Han gav høytidene glans og smykket festdagene til fullkommenhet, så de kunne være til Herrens ære og helligdommen gjenlyde av sang fra den tidlige morgen. Herren tok bort hans synder og opphøyet ham for evig. Han sluttet en pakt med ham om kongedømmet og gav ham ærens trone i Israel.

Responsoriesalme

Sal 17 (18)

Omkved: Lovet være Gud min frelse.

Fullkommen er Guds vei,
Herrens ord er rent,
han verner alle som tar sin tilflukt til ham.

Herren lever! Lovet være min klippe,
opphøyet være Gud min frelser.
Derfor vil jeg prise deg, Herre og lovsynge ditt navn.

Han gir sin konge seier,
viser barmhjertighet mot sin salvede,
mot David og hans ætt til evig tid.

Evangelievers

Halleluja. Salige de som lytter av et godt og edelt sinn, som holder fast ved budskapet og ved sin utholdenhet bærer frukt. Halleluja.

Evangelium

Mark 6,14–29

På den tid hørte også kong Herodes om Jesus, for hans navn begynte nå for alvor å bli kjent, og blant folk ble det sagt at det var Johannes Døperen som var stått opp fra de døde, og at det var derfor han hadde denne mirakelkraften i seg. Andre sa: «Det er Elija!» mens atter andre mente at han var en profet lik dem fra gamle dager. Men da disse ryktene kom Herodes for øre, sa han: «Det er Johannes, han som jeg lot hugge hodet av, som nå er stått opp igjen.»

For Herodes hadde sendt ut folk for å arrestere Johannes, legge ham i lenker og kaste ham i fengsel, - for å gjøre Herodias til lags. Det var nemlig så at Herodias var hans bror Filips hustru, men nå hadde Herodes giftet seg med henne, og Johannes hadde sagt til ham: «Det er deg ikke tillatt å ta din brors hustru!» Over dette var Herodias rasende, og gjerne hadde hun latt ham henrette, hun kunne bare ikke få satt det igjennom. For Herodes på sin side hadde respekt for Johannes; han skjønte det var en rettferdig og hellig mann, og holdt sin hånd over ham. Når han hørte ham, ble han tvilrådig og tankefull; allikevel lyttet han gjerne til ham. Men så bød det seg en gunstig anledning, da Herodes feiret sin fødselsdag og gjorde et stort gjestebud for sine fremste menn, offiserene og de fornemste i Galilea. Herodias' datter kom inn og danset, og dette syntes både Herodes og hans gjester så vel om, at kongen sa til piken: «Be om hva du vil, så skal jeg gi deg det!» Ja, han svor på at hun skulle få hva hun ønsket, om det så var halvdelen av hans rike. Hun gikk da ut og spurte sin mor: «Hva synes du jeg skal be om?» Og moren svarte: «Be om Johannes Døperens hode.» Straks skyndte hun seg tilbake til kongen og sa sitt ønske: «Jeg vil ha Johannes Døperens hode hit på et fat - nå med det samme.» Da ble kongen svært ille ved, men fordi han hadde svoret, og det i gjestenes nærvær, ville han ikke svare nei. Han sendte straks en livvakt avsted med befaling om å hente Johannes' hode. Og mannen gikk ned i fengslet og halshugget Johannes, bragte hans hode opp på et fat og gav det til piken. Og piken bragte det til sin mor. Men da hans disipler fikk vite dette, kom de og hentet liket og gravla det.

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Kjære troende! Vi er kalt til å tjene Gud og våre medmennesker i kjærlighet. La oss be:

L: Om at Kirken – med Kristus og de hellige som forbilde –
alltid må holde lovprisningen av Gud
sammen med kjærligheten til medmenneskene.

L: At de som forvalter statsmakt,
må sette oppfyllelsen av Guds bud høyere
enn oppfyllelsen av egne bud, lover og forpliktelser.

L: For dem som lider under tidens mange problemer,
om barmhjertighet og hjelp.

L: For våre familier,
om hjelp til i kjærlighet å styrke familiebåndene
og vise de utenforstående åpenhet og vennskap.

Himmelske Far,
du kaller oss til å tjene deg gjennom liturgien.
Gi oss også å tjene deg i vår neste.
Ved Kristus, vår Herre. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, som tegn på vår hengivenhet legger vi gaver på ditt alter. Motta dem i din miskunn, og gjør dem til vår forløsnings sakrament. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 31 (30),17–18

La ditt åsyn lyse over din tjener
og frels meg i din godhet!
La meg ikke stå til skamme, Herre,
når jeg kaller på deg!

Eller:

Kommunionsvers

Matt 5,3–4

Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres. Salige er de ydmyke, for de skal ta jorden i eie.

Slutningsbønn

Allmektige Gud, i dette sakrament har du gitt oss pantet på den kommende herlighet. Styrk vår tro, og la oss her i livet få erfare din frelse. Ved Kristus, vår Herre.