5. uke i det alminnelige kirkeår, lørdag (år 1)

Fra Liturgisk ressursbank

(Omdirigert fra U5.6.1)
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 95 (94),6–7

Kom, la oss tilbe Gud, kaste oss ned for Herren!
Han har skapt oss, han er Herren, vår Gud.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Herre, våk over din familie med faderlig kjærlighet. Ta den i ditt vern, for den setter sin lit til din nåde alene. Ved vår Herre …

Lesning

1 Mos 3,9–24

Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: «Hvor er du?» Han svarte: «Jeg hørte deg i haven; da ble jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.» Da sa han: «Hvem har sagt deg at du er naken? Har du spist av det treet jeg forbød deg å spise av?» Mannen svarte: «Kvinnen som du har satt til å være hos meg, hun gav meg av treet, og jeg spiste.» Da sa Herren Gud til kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen lokket meg, og jeg spiste.»

Så sa Herren Gud til slangen: «Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet fremfor alt fe og alle villdyr. På buken skal du krype, og muld skal du ete alle dine dager. Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hugge den i hælen.» Til kvinnen sa han: «Stor vil jeg gjøre din møye så ofte du er med barn; med smerte skal du føde. Til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over deg.» Og til mannen sa han: «Fordi du hørte på din hustru og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden for din skyld være forbannet. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager. Torn og tistel skal den bære, og du skal ete av markens vekster. I ditt ansikts svette skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Muld er du, og til muld skal du atter bli.»

Mannen kalte sin hustru Eva; for hun ble mor til alle som lever. Herren Gud laget klær av skinn til mannen og hans hustru og kledde dem med.

Herren Gud sa: «Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livstreet også og spiser og lever evig!» Så viste Herren Gud dem ut av haven i Eden og satte dem til å dyrke jorden, som de var tatt av. Han jaget menneskene ut; og øst for haven satte han kjerubene og et lynende sverd. De skulle vokte veien til livets tre.

Responsoriesalme

Sal 89 (90)

Omkved: Herre, du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.

Før fjellene ble til,
før jorden og jorderiket ble født,
fra evighet til evighet er du.

Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier:
«Vend tilbake, menneskebarn.»
For tusen år er i dine øyne som en dag,
som dagen igår og som en nattevakt.

Du skyller dem bort som en drøm om morgenen.
De er som det groende gress.
Det gror og blomstrer en morgen,
innen aftenen er det visnet og tørt.

Lær oss å telle våre dager
for å vinne hjertets visdom.
Herre, kom, hvor lenge vil du drøye?
Ha medynk med ditt folk.

Evangelievers

Halleluja. Mennesket lever ikke av brød alene, det lever av de ord som lyder fra Guds munn. Halleluja.

Evangelium

Mark 8,1–10

På den tid var det atter samlet en stor mengde, og de hadde ikke noe å spise. Da kalte Jesus disiplene til seg og sa: «Jeg synes hjertelig synd på folket; nå har de holdt til her hos meg i tre dager, og ingenting har de å spise. Hvis jeg nå sender dem avsted hjemover uten mat, kan de rent forkomme på veien, - noen av dem er jo kommet langveis fra.» Men disiplene svarte: «Hvor skal vi vel finne mat til alle disse menneskene her i ødemarken?» Han spurte dem: «Hvor mange brød har dere?» De svarte: «Syv.» Da gav han folket beskjed om å slå seg ned på marken. Så tok han de syv brødene, fremsa takksigelsen, brøt brødet i stykker og gav det til disiplene for at de skulle dele det ut. Og de gjorde så, og delte det ut til mengden. De hadde også noen småfisk, og dem også velsignet han og lot dem dele ut. Og alle spiste til de ble mette. Efterpå samlet de sammen de stykkene som var til overs, syv kurver fulle. Der var det omtrent fire tusen til stede. Så tok han avskjed med folket, gikk ombord i båten med disiplene og reiste over til landet ved Dalmanutha.

Forbønner

Bønn over offergavene

Herre, vår Gud, du har gitt oss brød og vin til hjelp i vår svakhet. Gi at de også blir for oss det evige livs sakrament. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 107 (106),8–9

Takk Herren for hans miskunn,
og for hans store gjerninger mot menneskenes barn,
for han stillet sjelens tørst
og mettet den sultne med gode gaver.

Eller:

Kommunionsvers

Matt 5,5–6

Salige er de som sørger, for de skal finne trøst.
Salige er de som hungrer og tørster etter rettferd,
for de skal få stillet sin sult.

Slutningsbønn

Barmhjertige Gud, du har gitt oss del i det ene brød og den ene kalk. La oss leve slik at vi blir ett i Kristus, og med glede bærer frukt til gagn for verdens frelse. Ved Kristus, vår Herre.

Personlige verktøy