5. uke i det alminnelige kirkeår, lørdag (år 2)
Fra Liturgisk ressursbank
Messens tekster
Disse messetekstene er maskinelt generert basert på generelle retningslinjer for det liturgiske år, og er ennå ikke gjennomgått manuelt og godkjent av Norsk Katolsk Bisperåd.
Inngangsvers
Syndsbekjennelse
Kyrie eleison
Kirkebønn
1. lesning
I de dager tenkte Jeroboam ved seg selv: "Kongemakten kunne snart gå tilbake til Davids ætt. Skal dette folket dra opp til Jerusalem og bære frem offer i Herrens hus, vil deres hjerte igjen kunne vende seg til deres herre, Judas konge Rehabeam; og meg kunne de komme til å drepe og så gi seg under ham igjen." Kongen holdt råd; så laget han to gullkalver og sa til folket: "Nå har dere lenge nok dratt opp til Jerusalem. Her er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egypt." Den ene gullkalven stilte han opp i Betel, den andre satte han i Dan. Dette førte til synd. Folket gikk helt til Dan og trådte frem for den som stod der. Jeroboam bygget også hus på offerhaugene og satte hvem han ville til prester, selv om de ikke var av Levis ætt.
Den femtende dag i den åttende måned holdt Jeroboam en fest i likhet med den store festen som feires i Juda, og han bar frem offer på alteret. I Betel gjorde han det slik: Han ofret til kalvene han hadde laget, og satte prester fra offerhaugene som han hadde anlagt, til å gjøre tjeneste i Betel.
Jeroboam vendte ikke om fra sin onde ferd. Han fortsatte med å gjøre hvem han ville til prester på offerhaugene. Alle som hadde lyst til det, innviet han til prester på haugene. Dette førte til skyld over Jeroboams ætt, og det ble årsak til at den ble utslettet og utryddet fra jorden.
Responsoriesalme
Omkved: Herre, kom oss i hu, for du elsker ditt folk.
Vi har syndet som våre fedre. Vi har gjort ille, fornektet deg. Da våre fedre var i Egypten, enset de ikke dine under.
De laget en kalv ved Horeb og tilbad det støpte bildet. De byttet sin ære bort mot bildet av en okse som eter gress.
De glemte Gud som frelste dem, han som gjorde storverk i Egypten, underverk i hamittenes land, forferdende ting ved havet.
Evangelievers
Halleluja. Mennesket lever ikke av brød alene, det lever av de ord som lyder fra Guds munn. Halleluja.
Evangelium
På den tid var det atter samlet en stor mengde, og de hadde ikke noe å spise. Da kalte Jesus disiplene til seg og sa: "Jeg synes hjertelig synd på folket; nå har de holdt til her hos meg i tre dager, og ingenting har de å spise. Hvis jeg nå sender dem avsted hjemover uten mat, kan de rent forkomme på veien, - noen av dem er jo kommet langveis fra." Men disiplene svarte: "Hvor skal vi vel finne mat til alle disse menneskene her i ødemarken?" Han spurte dem: "Hvor mange brød har dere?" De svarte: "Syv." Da gav han folket beskjed om å slå seg ned på marken. Så tok han de syv brødene, fremsa takksigelsen, brøt brødet i stykker og gav det til disiplene for at de skulle dele det ut. Og de gjorde så, og delte det ut til mengden. De hadde også noen småfisk, og dem også velsignet han og lot dem dele ut. Og alle spiste til de ble mette. Efterpå samlet de sammen de stykkene som var til overs, syv kurver fulle. Der var det omtrent fire tusen til stede. Så tok han avskjed med folket, gikk ombord i båten med disiplene og reiste over til landet ved Dalmanutha.
Forbønner
Bønn over offergavene
Prefasjon
Sanctus
Den eukaristiske bønn
Troens mysterium
Alternativt:
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.
