5. uke i det alminnelige kirkeår, lørdag (år 2)

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra U5.6.2)
Hopp til: navigasjon, søk

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 95 (94),6–7

Kom, la oss tilbe Gud, kaste oss ned for Herren!
Han har skapt oss, han er Herren, vår Gud.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Herre, våk over din familie med faderlig kjærlighet. Ta den i ditt vern, for den setter sin lit til din nåde alene. Ved vår Herre …

Lesning

1 Kong 12,26–32;13,33–34

I de dager tenkte Jeroboam ved seg selv: «Kongemakten kunne snart gå tilbake til Davids ætt. Skal dette folket dra opp til Jerusalem og bære frem offer i Herrens hus, vil deres hjerte igjen kunne vende seg til deres herre, Judas konge Rehabeam; og meg kunne de komme til å drepe og så gi seg under ham igjen.» Kongen holdt råd; så laget han to gullkalver og sa til folket: «Nå har dere lenge nok dratt opp til Jerusalem. Her er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egypt.» Den ene gullkalven stilte han opp i Betel, den andre satte han i Dan. Dette førte til synd. Folket gikk helt til Dan og trådte frem for den som stod der. Jeroboam bygget også hus på offerhaugene og satte hvem han ville til prester, selv om de ikke var av Levis ætt.

Den femtende dag i den åttende måned holdt Jeroboam en fest i likhet med den store festen som feires i Juda, og han bar frem offer på alteret. I Betel gjorde han det slik: Han ofret til kalvene han hadde laget, og satte prester fra offerhaugene som han hadde anlagt, til å gjøre tjeneste i Betel.

Jeroboam vendte ikke om fra sin onde ferd. Han fortsatte med å gjøre hvem han ville til prester på offerhaugene. Alle som hadde lyst til det, innviet han til prester på haugene. Dette førte til skyld over Jeroboams ætt, og det ble årsak til at den ble utslettet og utryddet fra jorden.

Responsoriesalme

Sal 105 (106)

Omkved: Herre, kom oss i hu, for du elsker ditt folk.

Vi har syndet som våre fedre.
Vi har gjort ille, fornektet deg.
Da våre fedre var i Egypten,
enset de ikke dine under.

De laget en kalv ved Horeb
og tilbad det støpte bildet.
De byttet sin ære bort
mot bildet av en okse som eter gress.

De glemte Gud som frelste dem,
han som gjorde storverk i Egypten,
underverk i hamittenes land,
forferdende ting ved havet.

Evangelievers

Halleluja. Mennesket lever ikke av brød alene, det lever av de ord som lyder fra Guds munn. Halleluja.

Evangelium

Mark 8,1–10

På den tid var det atter samlet en stor mengde, og de hadde ikke noe å spise. Da kalte Jesus disiplene til seg og sa: «Jeg synes hjertelig synd på folket; nå har de holdt til her hos meg i tre dager, og ingenting har de å spise. Hvis jeg nå sender dem avsted hjemover uten mat, kan de rent forkomme på veien, - noen av dem er jo kommet langveis fra.» Men disiplene svarte: «Hvor skal vi vel finne mat til alle disse menneskene her i ødemarken?» Han spurte dem: «Hvor mange brød har dere?» De svarte: «Syv.» Da gav han folket beskjed om å slå seg ned på marken. Så tok han de syv brødene, fremsa takksigelsen, brøt brødet i stykker og gav det til disiplene for at de skulle dele det ut. Og de gjorde så, og delte det ut til mengden. De hadde også noen småfisk, og dem også velsignet han og lot dem dele ut. Og alle spiste til de ble mette. Efterpå samlet de sammen de stykkene som var til overs, syv kurver fulle. Der var det omtrent fire tusen til stede. Så tok han avskjed med folket, gikk ombord i båten med disiplene og reiste over til landet ved Dalmanutha.

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Kjære medkristne! Jesus Kristus har omsorg for oss mennesker. La oss vende oss til ham med våre bønner:

L: Om at Kirken stadig mer må preges av ham,
og vise den samme omsorg for de troende og de lidende
som han viste for folket som søkte ham.

L: At statsmaktene ikke på urett vis
må blande seg inn i Kirkens virke,
men at både staten og Kirken
må la seg prege av Kristus.

L: For dem som lider i fortvilelse over egen synd,
at de ikke må fornekte eget ansvar,
men finne trøst i Kristi nåde og tilgivelse.

L: For oss i vår omgang med våre medmennesker,
at vi i troskap mot sannheten
må gjennomtrenges av Kristi kjærlighet.

Herre Gud, himmelske Far,
din Sønn viste omsorg for menneskene.
Vær du oss nådig.
Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, vår Gud, du har gitt oss brød og vin til hjelp i vår svakhet. Gi at de også blir for oss det evige livs sakrament. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 107 (106),8–9

Takk Herren for hans miskunn,
og for hans store gjerninger mot menneskenes barn,
for han stillet sjelens tørst
og mettet den sultne med gode gaver.

Eller:

Kommunionsvers

Matt 5,5–6

Salige er de som sørger, for de skal finne trøst.
Salige er de som hungrer og tørster etter rettferd,
for de skal få stillet sin sult.

Slutningsbønn

Barmhjertige Gud, du har gitt oss del i det ene brød og den ene kalk. La oss leve slik at vi blir ett i Kristus, og med glede bærer frukt til gagn for verdens frelse. Ved Kristus, vår Herre.