6. uke i det alminnelige kirkeår, lørdag (år 1)

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra U6.6.1)
Hopp til: navigasjon, søk

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 31 (30),3–4

Gud, vær mitt vern og min tilflukt, så du kan frelse meg!
For du er min klippe og min tilflukt,
og for ditt navns skyld vil du lede og føre meg.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Barmhjertige Gud, du har lovet oss at du tar bolig i de hjerter som er rettskafne og oppriktige. Gi oss med din nådes hjelp å leve slik at du vil bo i oss. Ved vår Herre …

Lesning

Hebr 11,1–7

Brødre! Tro - det er å ha sikkerhet for det en håper på, full visshet om den virkelighet vi ikke ser. Og denne tro var det som gav de gamle før oss deres ry.

Det er troen som får oss til å forstå at verden er blitt til på et ord fra Gud, - det vil si, at det vi ser, har en usynlig årsak. Det var tro som gjorde at Abel frembar et bedre offer enn Kain, og det var hans tro som gjorde at han ble erklært rettferdig, da Gud selv godkjente hans offer; på grunn av troen er det også han taler selv efter sin død. Det var tro som gjorde at Henok ble tatt bort, uten å møte døden, slik at han «ikke var mer å finne, for Gud hadde tatt ham bort». Derfor heter det om ham at «han var efter Guds sinn». Men uten tro er det umulig å være efter Guds sinn. Den som står frem for Gud, må jo tro at han er til, og at han gir enhver som søker ham, lønn som fortjent.

Det var i tro at Noa bygde en ark for å redde sin familie; han adlød i respekt Guds varsel om noe som ennå ikke var i syne. Ved sin tro ble han til dom over verden og arving til den rettferdighet som troen gir.

Responsoriesalme

Sal 144 (145)

Omkved: Jeg vil love ditt navn i all evighet.

Fra dag til dag vil jeg love deg,
evig og alltid prise ditt navn.
Herren er stor og høylovet,
hans storhet kan ingen lodde.

Slekt efter slekt skal love ditt verk,
forkynne din veldige gjerning.
Jeg vil synge om din hellighet,
kunngjøre dine under.

All skapning priser deg, Herre,
dine hellige lover deg.
De forkynner ditt rikes ære,
taler om din veldige makt.

Evangelievers

Halleluja. Ut fra skyen lød en røst: Dette er min egen sønn, han som jeg har kjær. Lytt til ham. Halleluja.

Evangelium

Mark 9,2–13

På den tid tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem avsides, opp på et høyt fjell. Der ble hans skikkelse forvandlet for øynene på dem, og hans klær ble skinnende hvite - så hvite at ingen bleker på jorden kan gjøre maken. Og de så for seg Elija og Moses, som kom og talte med Jesus. Da tok Peter til orde og sa: «Rabbi, det er godt vi er her! La oss sette opp tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elija» - han visste ikke hva han skulle si, så forferdet var de blitt. Da kom en sky og senket seg over dem, og ut fra skyen lød en røst: «Dette er min egen sønn, han som jeg har kjær. Lytt til ham!» Og med ett, da de så seg omkring, var det ingen andre å se der enn Jesus alene.

Men på veien ned fra fjellet gav Jesus dem streng beskjed om ikke å fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. De merket seg dette ordet, men begynte så å drøfte seg imellom hva dette med å oppstå fra de døde skulle bety. De stilte ham også et spørsmål, om det var så som de lovkyndige sa, at Elija først måtte komme. Han svarte: «Det er riktig nok at først kommer Elija for å sette alt i rette stand. Men hva betyr så det som står skrevet om Menneskesønnen, at han skal mishandles og forhånes? Og hva Elija angår, så er han allerede kommet, og de gjorde med ham som de fant for godt, slik som det står skrevet om ham.»

Forbønner

Bønn over offergavene

Herre, la dette offer rense og fornye oss. Måtte det hjelpe oss til å gjøre din vilje, så vi får den evige lønn. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Jf. Sal 78 (77),29–30

De åt og ble mettet.
Herren gav dem hva de ønsket, og de ble ikke skuffet.

Eller:

Kommunionsvers

Joh 3,16

Så høyt elsket Gud verden at han gav sin enbårne Sønn til pris, for å frelse fra undergang alle som tror på ham, og gi dem det evige liv i eie.

Slutningsbønn

Herre, du har mettet oss med den føde som gir oss del i din glede. Gi at vi alltid hungrer etter denne føde, som gir oss det sanne liv. Ved Kristus, vår Herre.