9. uke i det alminnelige kirkeår, onsdag (år 1)

Fra Liturgisk ressursbank

(Omdirigert fra U9.3.1)
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 25 (24),16.18

Se i nåde til meg og miskunn deg over meg, Herre,
for jeg er ensom og fattig.
Se min ringhet og mitt strev,
og forlat meg alle mine synder, du min Gud!

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Evige Gud, ditt forsyn feiler aldri. Vi ber deg: Skån oss for det som skader, og gi oss det som er til vårt gagn. Ved vår Herre …

Lesning

Tob 3,1–12.24–25

På den tid sørget Tobias og bad med tårer idet han sa: Du er rettferdig, Herre, og alle dine gjerninger og alle dine veier er barmhjertighet og sannhet, og en sann og rettferdig dom dømmer du alltid. Kom meg i hu, og se nådig til meg! Straff meg ikke for mine synder og mine forseelser og ikke for mine fedres synder, som de har gjort mot deg. For de lød ikke dine bud, og du overga oss til plyndring og fangenskap og død; du lot oss bli til et ordsprog og en spott for alle de folk som vi er spredt iblant. Og nå er dine dommer mange, og de er rettferdige, når du gjør med meg hva du vil på grunn av mine fedres synder. For vi har ikke holdt dine bud; vi har ikke vandret i sannhet for ditt åsyn. Så gjør nå med meg som du vil! Byd at min ånd blir tatt bort igjen, så jeg kan fare herfra og bli til jord. Det er bedre for meg å dø enn å leve; for jeg har hørt løgnaktige spottord og min sorg er stor. Byd at jeg allerede nå må fare bort fra denne nøden til den evige bolig. Vend ikke ditt åsyn fra meg!

Samme dag hendte det at Raguels datter Sara i Ekbatana i Media ble hånet av sin fars tjenestepiker; hun var blitt gitt til syv forskjellige menn, men Asmodéus, den onde ånd, hadde drept dem før de hadde hatt noen omgang med henne. Og de sa til henne: Er du fra forstanden, siden du kveler dine menn? Du har allerede hatt syv, og bærer enda ikke navn efter en eneste av dem. Hvorfor straffer du oss? Er de døde, da gå bort med dem! Gid vi aldri må få se noen sønn eller datter av deg.

Da hun hørte dette, ble hun meget bedrøvet, og hun ville ha hengt seg; men hun sa til seg selv: Jeg er min fars eneste barn; dersom jeg gjør dette, da blir det til vanære for ham, og jeg fører hans grå hår med sorg ned i dødsriket. Og stående ved vinduet bad hun til Herren.

Begges bønn ble hørt for den store og herlige Guds trone. Senere ble Rafael sendt for å helbrede begge.

Responsoriesalme

Sal 24 (25)

Omkved: Til deg, Herre, løfter jeg min sjel.

Jeg stoler på deg, min Gud, la meg ikke bli til skamme.
La ikke mine fiender håne meg.
Ingen som venter på deg skal stå igjen med skam.
Skam får den som er troløs uten grunn.

Herre, vis meg dine veier
og lær meg dine stier.
La din sannhet lære og lede meg.
Du er min frelser, hele dagen venter jeg på deg.

Kom i hu din godhet, din miskunn, Herre,
for den er fra evighet.
Glem min ungdoms synder,
se til meg, Herre, i din kjærlighet.

Herren er god og rettvis,
derfor viser han syndere veien.
Til sannhet leder han de små
og fører dem frem på sin vei.

Evangelievers

Halleluja. Jeg er oppstandelsen og livet, sier Herren, den som tror på meg, skal aldri i evighet dø. Halleluja.

Evangelium

Mark 12,18–27

På den tid kom det noen saddukeere til Jesus - det er de som sier at det ikke er noen oppstandelse - og stilte ham dette spørsmålet: «Mester, Moses har jo foreskrevet oss, at dersom en mann har en bror som er gift, men dør barnløs, da skal han gifte seg med enken og skaffe sin bror etterkommere. Nå var det en gang syv brødre, og den første tok seg en hustru, men døde uten avkom. Den annen giftet seg da med henne, men døde også uten å efterlate seg avkom. Likeledes den tredje. Og alle syv døde uten å efterlate seg avkom. Til sist døde også kvinnen. Men ved oppstandelsen, når de oppstår igjen, hvem skal hun så tilhøre? Hun har jo vært gift med dem alle sammen?»

Da svarte Jesus: «Når dere kan fare så vill, er det fordi dere ingenting skjønner hverken av Skriftene eller av Guds kraft! For når de døde oppstår, da skal ingen ta seg hustru og ingen ta seg mann; da blir de som englene i himmelen. Og at de døde skal stå opp igjen - har dere ikke lest hva som står skrevet om Moses og tornebusken, hvorledes Gud sa til ham: 'Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.' Og han er ikke de dødes Gud, men de levendes. Dere farer fullstendig vill.»

Forbønner

Bønn over offergavene

Herre, i tillit til din godhet bærer vi våre gaver frem til ditt hellige alter. Utslett vår skyld ved de mysterier vi feirer, og skjenk oss din nåde. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Jf. Sal 17 (16),6

Jeg roper til deg, for du svarer meg.
Min Gud, vend ditt øre til meg og hør mine ord!

Eller:

Kommunionsvers

Mark 11,23.24

Sannelig sier jeg dere: Alt dere ber og bønnfaller om, tro at dere har fått det, og dere skal få det, sier Herren.

Slutningsbønn

Herre, vi har mottatt din Sønns legeme og blod. Styr oss ved din Ånd, så vi bekjenner deg, ikke bare i ord og tale, men i gjerning og sannhet, og oppnår den evige lønn i ditt rike. Ved Kristus, vår Herre.

Personlige verktøy