9. uke i det alminnelige kirkeår, torsdag (år 1)

Fra Liturgisk ressursbank

(Omdirigert fra U9.4.1)
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 25 (24),16.18

Se i nåde til meg og miskunn deg over meg, Herre,
for jeg er ensom og fattig.
Se min ringhet og mitt strev,
og forlat meg alle mine synder, du min Gud!

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Evige Gud, ditt forsyn feiler aldri. Vi ber deg: Skån oss for det som skader, og gi oss det som er til vårt gagn. Ved vår Herre …

Lesning

Tob 6,11–12a;7,1–2a.9–16;8,4–10

På den tid kom Tobias og engelen Rafael til byen Rages, og engelen sa til den unge mann: Bror, idag skal vi overnatte hos Raguel; han er din frende. Og han har en eneste datter, Sara; Da de kom til Raguels hus, gikk Sara dem i møte og hilste dem, og de hilste henne. Hun førte dem inn i huset. Men Tobias sa til Rafael: Bror Asarias, tal nå om det du nevnte på veien, så at saken kan bli avgjort. Og han fortalte Raguel hva det gjaldt. Og Raguel sa til Tobias: Et og drikk og innrett deg som du er hjemme, for du har rett til å få mitt barn til ekte. Men jeg vil si deg sannheten: Jeg har gitt min datter til syv forskjellige menn, og når de gikk inn til henne, døde de samme natt. Men innrett deg som du er hjemme nå. Men Tobias sa: Jeg vil ikke smake noe før dere gir henne til meg på tro og love. Raguel sa: Ta henne fra nå av til deg efter lovens bud. Du er hennes frende, og hun er din. Den barmhjertige Gud la alt bli til det beste for dere! Så kalte han på Sara, sin datter, og hun kom til sin far. Og han tok henne ved hånden og ga Tobias henne til hustru og sa: Se, her er hun, ta henne nå til deg etter Mose lov og før henne til din far! Og han velsignet dem. Og han kalte på Edna, sin hustru, og han tok et blad, skrev et ekteskapsbrev og satte sitt segl under det. Da nå de to var blitt alene, stod Tobias opp av sengen og sa: Stå opp, søster, og la oss be at Herren vil miskunne seg over oss! Og Tobias bad og sa: Lovet være du, våre fedres Gud, og lovet være ditt hellige og herlige navn til alle tider! Himmelen og alle dine skapninger skal love deg. Du skapte Adam og ga ham Eva, hans hustru, til medhjelper og støtte; fra dem nedstammer menneskeslekten. Du sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; vi vil gi ham en medhjelper som er hans like. Og nå, Herre, ikke av uren lyst tar jeg denne min søster til ekte, men av et oppriktig hjerte. Gi meg derfor miskunn så jeg må bli gammel med henne! Og hun sa med ham: Amen. Og de sov sammen den natten.

Responsoriesalme

Sal 127 (128)

Omkved: Salig den som frykter Herren, som vandrer på hans veier.

Salig den som frykter Herren,
som vandrer på hans veier.
Frukten av dine henders arbeid skal du nyde,
lykkelig er du, det går deg vel.

Din hustru er lik en fruktbar vinstokk inne i ditt hus.
Dine barn er som oljekvister omkring ditt bord.
Se, slik blir den mann velsignet som frykter Herren.
Herren velsigne deg fra Sion,
la deg få skue Jerusalems lykke alle dine dager.

Evangelievers

Halleluja. Gi meg forstand så jeg kan følge dine lover og holde dem av hele mitt hjerte. Halleluja.

Evangelium

Mark 12,28–34

En dag kommer en av de lovkyndige til Jesus, en som hadde hørt ordskiftet og sett hvor godt han hadde svart dem, og spør: «Hvilket er det første bud av alle?» Jesus svarer: «Det første er dette: 'Hør, Israel, Herren vår Gud, Herren er én. Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av all din hug og all din kraft.' Og det annet er: 'Du skal elske din neste som deg selv.' Noe større bud enn disse finnes ikke.» Den lovkyndige svarer ham da: «Godt svart, rabbi! For det er sant som du sier, både at 'Han er én, og der er ikke noen annen enn Ham,' og at 'å elske Ham av hele sitt hjerte og av hele sitt sinn og av all sin kraft, og sin neste som seg selv' er langt mer verd enn alle brennoffer og andre offer.» Da Jesus hørte hvor forstandig han svarte, sa han til ham: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.» Og ingen våget å spørre ham mer.

Forbønner

Bønn over offergavene

Herre, i tillit til din godhet bærer vi våre gaver frem til ditt hellige alter. Utslett vår skyld ved de mysterier vi feirer, og skjenk oss din nåde. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Jf. Sal 17 (16),6

Jeg roper til deg, for du svarer meg.
Min Gud, vend ditt øre til meg og hør mine ord!

Eller:

Kommunionsvers

Mark 11,23.24

Sannelig sier jeg dere: Alt dere ber og bønnfaller om, tro at dere har fått det, og dere skal få det, sier Herren.

Slutningsbønn

Herre, vi har mottatt din Sønns legeme og blod. Styr oss ved din Ånd, så vi bekjenner deg, ikke bare i ord og tale, men i gjerning og sannhet, og oppnår den evige lønn i ditt rike. Ved Kristus, vår Herre.

Personlige verktøy