Vær trøstig, Sion, Jesu brud (LH405)

Fra Liturgisk ressursbank
Hopp til navigeringHopp til søk
    Tekst: Thomas Kingo 1689    Melodi: Erfurt 1524
Vær trøstig, Sion, Jesu brud


1Vær trøstig, Sion, Jesu brud, / nok har du grått og grundet! / Å gjøre deg rede, se fra Gud / ditt lys er nu opprunnet. / Ti Herrens store herlighet, / vår Jesus er iblant oss sett. / Nu har du nåde funnet.

2Vankundigheten tung og mørk / er stor på jorderike, / folk går som i en tåket ørk, / vet ei av Gud å sige. / Men Jesus, verdens lys, er her, / med oss nu kjød og blod han bær, / så skal alt mørke vike.

3Han skal for dem som rundt på jord / i søvn og blindhet vanker, / ved nådens skinn og gledens ord / opplyse sinn og tanker, / så hedninger med stor attrå / hen til det livets lys skal gå / hvor salig trøst de sanker.

4Lukk øyne opp, gi nøye akt, / se hedningskarer komme / til Herrens store nådepakt / og telles blant de fromme! / Som sønner og som døtre de / skal adgang få til Gud å se – / Å, dype Herrens domme!

5Hvor skal ved dette gledens bud / da takkens kilder strømme, / når du får se en kristen brud / av hedensk herredømme, / som skal med røkelse og gull / for Jesus stå, av lovsang full, / hans frelse å berømme.

6O Jesus, du som manndom tok, / hjelp oss å se og kjenne, / du skrev vårt navn i livets bok! / Og gi at vi må vende / vårt gull og gods og sinn og sjel / til alt som deg behager vel, / inntil vår siste ende!