2. uke i det alminnelige kirkeår, fredag (år 1)

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 66 (65),4

Måtte all jorden tilbe deg, Gud, og synge din pris,
synge ditt navns ære, du Høyeste.

Kirkebønn

Allmektige, evige Gud, du som styrer alt i himmel og på jord, og har makt over menneskenes hjerter, lytt i nåde til ditt folks bønner, og gi oss fred i våre dager. Ved vår Herre …

Lesning

Hebr 8,6–13

Brødre, et langt høyere embede er det imidlertid Kristus har fått seg tildelt, svarende til den nye og bedre pakt han formidler, og de større løfter den hviler på. For dersom den gamle pakt hadde vært tilfredsstillende, ville det ikke vært grunn til å stifte noen ny. Men Gud er ikke tilfreds, når han sier til sitt folk:

«Dager skal komme, sier Herren, da jeg skal slutte en ny pakt med Israels hus og med Judas hus, - ikke som den pakt jeg gjorde med deres fedre den dag jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egypt. For de holdt seg ikke til min pakt og derfor har også jeg forsømt dem, sier Herren. Nei, dette er den pakt jeg vil inngå med Israels hus når disse dager er forbi, sier Herren: Jeg vil prege min lov i deres sinn, jeg vil skrive den inn i deres hjerter, jeg vil være deres Gud og de skal være mitt folk. Da skal ingen lenger trenge å undervise sin landsmann heller ingen sin bror, og si: Kjenn Herren! for alle skal de kjenne meg da, fra den minste til den største blant dem. Og jeg vil nådig tilgi dem all deres ondskap, og aldri mer minnes deres synder.»

Når Gud taler om en «ny pakt», har han dermed slått fast at den første er foreldet. Og det som er gammelt og foreldet, er nær ved å falle bort.

Responsoriesalme

Sal 84 (85)

Omkved: Kjærlighet skal møte troskap, rettferd skal favne fred.

La oss kjenne din miskunn,
Herre, gi du oss din frelse.
Hans frelse er nær den som frykter ham,
hans herlighet skal bo i vårt land.

Kjærlighet skal møte troskap,
rettferd skal favne fred.
Troskap spire frem av jorden,
rettferd bøye seg ned fra himmelen.

Det er Herren som gir lykken
og jorden gir sin grøde.
Rettferd går foran hans åsyn,
hvor han går følger fred i hans spor.

Evangelievers

Halleluja. Gud som var nærværende i Kristus, har forsonet verden med seg gjennom ham og overlatt budskapet om forsoning til oss. Halleluja.

Evangelium

Mark 3,13–19

På den tid gikk Jesus opp i fjellet, og kalte derfra til seg dem han selv ønsket, og de kom. Han valgte da tolv til å være hans faste følgesvenner, tolv som han kunne sende ut for å forkynne, og gi makt til å drive ut demoner. Det var disse tolv: Simon, som han gav navnet Peter. Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, hans bror; dem kalte han Boanerges (det betyr «Tordensønnene»). Så var det Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus, Thomas, Jakob, sønn av Alfeus, Taddeus, Simon den nidkjære, og Judas Iskariot, han som forrådte ham.

Bønn over offergavene

Herre, hjelp oss å verdig feire disse mysterier, for hver gang vi feirer minnet om din Sønns offer, fullbyrdes frelsens verk i oss. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.

℞: Og med din ånd.

℣: Løft deres hjerter.

℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.

℣: La oss takke Herren, vår Gud.

℞: Det er verdig og rett.

• Alminnelig prefasjon I
• Alminnelig prefasjon II
• Alminnelig prefasjon III
• Alminnelig prefasjon IV
• Alminnelig prefasjon V
• Alminnelig prefasjon VI

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.

℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A

Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.

B

Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Kommunionsvers

Sal 23 (22),5

Du har dekket et bord for meg,
mitt beger er fylt til randen.

Eller:

Kommunionsvers

1 Joh 4,16

Vi har erkjent den kjærlighet som Gud har vist oss,
og vi er kommet til å tro på den.

Slutningsbønn

Herre, fyll oss med din kjærlighets Ånd, så alle du har mettet med det ene brød, ved din godhet må bli ett i Kristus, han som lever og råder fra evighet til evighet.