4. uke i fasten, onsdag

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 69 (68), 14

Jeg retter min bønn til deg, Herre, i nådens tid.
I din store miskunn,
svar meg, Gud, med din frelsende trofasthet.

Kirkebønn

Evige Gud, du som lønner den rettferdige og viser den angrende synder din nåde, vi bønnfaller deg: Tilgi våre synder som vi bekjenner for deg, og se med miskunn til vår svakhet.
Ved vår Herre…

Lesning

Jes 49,8–15

Så sier Herren: Jeg bønnhørte deg i nådens tid og hjalp deg på frelsens dag. Jeg har vernet deg og gjort deg til en pakt for folket, for at du skal reise landet på fote og skifte ut eiendommer som ligger øde, og si til fangene: «Gå ut!» til dem som er i mørket: «Kom frem!» De skal ikke sulte og ikke tørste, hverken sol eller hete skal skade dem. For han som forbarmer seg over dem, skal føre dem og lede dem til kildevell. Jeg gjør alle fjell til farbar vei, mine storveier skal legges høyere. Se, der kommer de langveis fra, noen fra nord og noen fra vest og noen fra Sinimlandet. Fryd deg, du himmel, og juble, du jord, bryt ut i gledesrop, dere fjell! For Herren trøster sitt folk, forbarmer seg over sine hjelpeløse. Sion sa: «Herren har forlatt meg, min Gud har glemt meg.» Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke tar seg av den sønn hun har født? Og selv om hun kunne glemme, så glemmer jeg aldri deg.

Responsoriesalme

Sal 144 (145)

Omkved: Nådig og barmhjertig er Herren.

Nådig og barmhjertig er Herren,
langmodig og rik på miskunn.
Herren er god mot alle,
hans miskunn favner hele hans verk.

Herren er trofast i sine ord,
hellig i all sin gjerning.
Herren støtter den som faller,
han reiser den som er knuget ned.

Herren er rettvis i all sin vei,
hellig i all sin gjerning.
Herren er nær den som roper,
som ærlig kaller på ham.

Evangelievers

Jeg er oppstandelsen og livet, sier Herren, den som tror på meg, skal aldri i evighet dø.

Evangelium

Joh 5,17–30

På den tid svarte Jesus jødene og sa: «Min far arbeider fremdeles, så arbeider også jeg.» Men desto mer ble jødene oppsatt på å få ham drept, siden han ikke bare krenket sabbaten, men også kalte Gud sin egen far og dermed gjorde seg til Guds like.

Jesus tok da atter til orde og sa til dem: «Sann mitt ord! Av seg selv kan Sønnen intet gjøre, intet, som han ikke ser Faderen gjør. Hva han gjør, gjør Sønnen som han. For Faderen har Sønnen kjær og viser ham alt hva han gjør. Ja, større ting enn disse skal han vise ham, ting som skal undre dere stort. For som Faderen oppvekker døde og gir dem livet igjen, slik gir også Sønnen livet til hvem han vil. Faderen dømmer jo ingen, men har overlatt sin domsrett til Sønnen, for at alle skal ære Sønnen slik som de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Faderen, som har sendt ham.

Sann mitt ord! Den som lytter til hva jeg sier og tror på ham som har sendt meg, eier det evige liv; han står ikke under dommen, men er vandret over fra død til liv. Sann mitt ord! Den time kommer - ja, den er alt inne - da de døde skal høre røsten av Guds sønn, og de som hører den, skal våkne til liv. Som Faderen har livet i seg selv, så har han også gitt Sønnen å eie livet i seg selv. Og fordi han er Menneskesønn har han gitt ham domsmyndighet.

Undres ikke over dette! For den time kommer, da alle de som er i sine graver, skal høre hans røst og tre frem; de som har gjort godt skal oppstå til liv, men de som har gjort ondt skal oppstå til dom. Intet kan jeg gjøre av meg selv. Som jeg hører, så dømmer jeg; og min dom er rettferdig, for min egen vilje søker jeg ikke å fremme, - bare hans vilje, som har sendt meg.»

Bønn over offergavene

Herre, vår Gud, la dette hellige offer bringe oss hjelp, så vi kan legge av de gamle menneske og iføre oss det nye som er skapt i ditt bilde.
Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.

℞: Og med din ånd.

℣: Løft deres hjerter.

℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.

℣: La oss takke Herren, vår Gud.

℞: Det er verdig og rett.

• Prefasjon for fastetiden I
• Prefasjon for fastetiden II
• Prefasjon for fastetiden III
• Prefasjon for fastetiden IV

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.

℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A

Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.

B

Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Kommunionsvers

Joh 3, 17

Gud sendte sin sønn til verden,
ikke for å dømme verden,
men for at verden skulle bli frelst ved ham.

Slutningsbønn

Herre, av kjærlighet til ditt folk har du gitt oss disse hellige sakramenter. La dem ikke bli oss til dom, men til frelse.
Ved Kristus, vår Herre.