9. uke i det alminnelige kirkeår, fredag (år 1)

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 25 (24),16.18

Se i nåde til meg og miskunn deg over meg, Herre,
for jeg er ensom og fattig.
Se min ringhet og mitt strev,
og forlat meg alle mine synder, du min Gud!

Kirkebønn

Evige Gud, ditt forsyn feiler aldri. Vi ber deg: Skån oss for det som skader, og gi oss det som er til vårt gagn. Ved vår Herre …

Lesning

Tob 11,4–14

På den tid satt Anna og så bortover veien efter sin sønn Tobias. Og da hun ble var at han kom, sa hun til hans far: Se, din sønn kommer, og den mann som reiste med ham. Det var Rafael. Rafael sa: Jeg vet, Tobias, at din far vil åpne sine øyne. Stryk da gallen i hans øyne. Og når han kjenner at det svir, vil han gni dem og således stryke de hvite hinner bort, og han får se deg. Men Anna løp frem og falt sin sønn om halsen og sa til ham: Så fikk jeg se deg igjen, mitt barn! Nå vil jeg gjerne dø. Og de gråt begge. Og Tobias gikk ut mot døren, og han snublet. Men hans sønn løp til og grep sin far, og han strøk gallen på sin fars øyne og sa: Vær ved godt mot, far. Men da det nå sved i øynene, gned han dem, og de hvite hinner falt som skjell fra øyekrokene. Og da han så på sin sønn, falt han ham om halsen og gråt. Og han sa: Lovet være du, Gud, og lovet være ditt navn i evighet, og lovet være alle dine hellige engler fordi du har refset meg, men også forbarmet deg over meg! Tenk, jeg ser nå min sønn Tobias.

Responsoriesalme

Sal 145 (146)

Omkved: Lov Herren, min sjel.

Lov Herren, min sjel,
hele mitt liv vil jeg prise ham,
lovsynge Gud så lenge jeg lever.

Hans troskap varer til evig tid.
Han gir de undertrykte rett
og mat til dem som hungrer.
Herren løser de fangne.

Herren åpner de blindes øyne,
han reiser den som er bøyet.
Herren verner den som er fremmed,
for enker og faderløse er han en støtte.

Herren elsker de rettferdiges vei,
de ugudelige fører han på blindvei.
Herren er konge for evig,
han er Sions Gud fra slekt til slekt.

Evangelievers

Halleluja. Om noen elsker meg, akter han mitt ord, sier Herren, så vil min Fader elske ham, og vi vil komme og ta bolig hos ham. Halleluja.

Evangelium

Mark 12,35–37

På den tid stilte Jesus dette spørsmålet mens han underviste i templet: «Hvordan kan de lovkyndige si at Messias er Davids sønn? For David sier jo selv, drevet av den hellige Ånd:

'Herren sa til min Herre: Ta sete ved min høyre til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter.'

David kaller ham altså selv 'herre', hvordan kan han da være hans sønn?» Og den store mengde av folket lyttet med glede til ham.

Bønn over offergavene

Herre, i tillit til din godhet bærer vi våre gaver frem til ditt hellige alter. Utslett vår skyld ved de mysterier vi feirer, og skjenk oss din nåde. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.

℞: Og med din ånd.

℣: Løft deres hjerter.

℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.

℣: La oss takke Herren, vår Gud.

℞: Det er verdig og rett.

• Alminnelig prefasjon I
• Alminnelig prefasjon II
• Alminnelig prefasjon III
• Alminnelig prefasjon IV
• Alminnelig prefasjon V
• Alminnelig prefasjon VI

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.

℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A

Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.

B

Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Kommunionsvers

Jf. Sal 17 (16),6

Jeg roper til deg, for du svarer meg.
Min Gud, vend ditt øre til meg og hør mine ord!

Eller:

Kommunionsvers

Mark 11,23.24

Sannelig sier jeg dere: Alt dere ber og bønnfaller om, tro at dere har fått det, og dere skal få det, sier Herren.

Slutningsbønn

Herre, vi har mottatt din Sønns legeme og blod. Styrk oss ved din Ånd, så vi bekjenner deg, ikke bare i ord og tale, men i gjerning og sannhet, og oppnår den evige lønn i ditt rike. Ved Kristus, vår Herre.