18. uke i det alminnelige kirkeår, tirsdag (år 1)

Fra Liturgisk ressursbank
Revisjon per 27. jan. 2014 kl. 17:21 av Mtande (diskusjon | bidrag) (Prefasjonsliste som html <LI>)
Hopp til navigeringHopp til søk

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 70 (69),2.6

Min Gud, kom meg til hjelp, Herre, fri meg ut!
Du er min tilflukt og min frelse; Herre, vær snar til å komme!

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Herre, vær oss nær, og skjenk din kjærlighet til dem som ber til deg, du, vår skaper og vårt forsyn. Forny oss i ditt vennskap, og bevar oss i din godhet. Ved vår Herre …

Lesning

4 Mos 12,1–13

I de dager talte Mirjam og Aron imot Moses fordi han hadde tatt en kvinne fra Nubia til hustru. Han hadde nemlig giftet seg med en nubisk kvinne. De sa: «Er det bare Moses Herren har talt med? Har han ikke talt med oss og?» Dette hørte Herren. Men Moses var en meget ydmyk mann, mer ydmyk enn noe annet menneske på jorden.

Med ett sa Herren til Moses og til Aron og Mirjam: «Gå ut til møteteltet, alle tre!» Og det gjorde de. Da steg Herren ned i en skystøtte og stilte seg ved inngangen til teltet. Han kalte på Aron og Mirjam, og begge trådte frem. Så sa han: Hør hva jeg, Herren sier: Er det noen profet hos dere, gir jeg meg til kjenne for ham i syner og taler til ham i drømmer. Men annerledes er det med min tjener Moses; han er trofast i hele mitt hus. Jeg taler med ham ansikt til ansikt, klart og tydelig, ikke i gåter; Herrens skikkelse ser han. Hvordan kunne dere da våge å tale mot Moses, min tjener?

Så gikk Herren bort, mens hans vrede flammet imot dem.

Da skyen trakk seg bort fra teltet, se, da var Mirjam spedalsk; hennes hud var hvit som sne. Da Aron vendte seg mot Mirjam og fikk se hennes syke hud, sa han til Moses: «Herre, la oss ikke bøte for en synd vi har gjort i vår dårskap. La ikke Mirjam være lik et dødt foster som er halvveis borttæret når det kommer ut av mors liv!»

Moses ropte til Herren: «Å, Gud, vil du gjøre henne frisk!»

Responsoriesalme

Sal 50 (51)

Omkved: Utslett min synd i din rike barmhjertighet.

Se i nåde til meg, Herre, i din miskunn,
utslett min synd i din rike barmhjertighet.

Tvett meg for all min ondskap,
og rens meg for min synd.

For jeg kjenner min synd,
den står alltid for meg.

Mot deg alene har jeg syndet,
gjort det som er ondt i dine øyne.

Derfor er du rettferdig når du taler,
ulastelig når du dømmer.

Skap et rent hjerte i meg, Gud,
gi meg en ny og trofast ånd.

Støt meg ikke bort fra ditt åsyn,
ta ikke fra meg din hellige ånd.

Evangelievers

Halleluja. Herre, du er Guds sønn, du er Israels konge. Halleluja.

Evangelium

Matt 14,22–36

Efter at folkeskaren var blitt mettet fikk Jesus disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre bredden, mens han selv fikk folket avsted. Og da folket var sendt avgårde, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be. Om aftenen var han så alene der oppe. Båten var alt langt ute på sjøen, og kjempet hårdt med bølgene, for vinden stod stikk imot. Da, ut på natten, i fjerde vakt, kom han hen mot dem, vandrende på sjøen. Da disiplene fikk se ham komme der på sjøen, ble de slått med redsel; de mente det måtte være et gjenferd de så, og skrek høyt. Men i det samme talte Jesus til dem: «Fatt mot,» sa han, «det er meg; vær ikke redde.» Da sa Peter: «Herre, er det virkelig deg, så si at jeg skal komme ut til deg på vannet.» Og Jesus svarte: «Kom!» Peter steg ut av båten og gikk på vannet bortover mot Jesus. Men da han så hvor det blåste, ble han redd og begynte å synke, og skrek: «Herre, redd meg!» Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham. «Hvor lite tro du har!» sa han til ham, - «hvorfor tvilte du?» Og som de steg opp i båten, la vinden seg. Men de som var ombord, kastet seg ned for ham og sa: «I sannhet, du er Guds sønn!»

De seilte så videre og kom til land ved Gennesaret. Folk der fra stedet kjente ham igjen og sendte bud rundt i omegnen. Så kom de til ham med alle som var syke, og bad om i det minste å få røre ved kvasten på hans kappe. Og alle som rørte ved den ble helbredet.

Forbønner

Bønn over offergavene

Herre, vi ber deg: Helliggjør disse gaver. Gjør oss til en evig gave for deg, og motta det offer vi bringer deg i dette sakrament. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Visd 16,20

Herre, du har gitt oss brød fra himmelen,
en fylde av glede og sødme.

Eller:

Kommunionsvers

Joh 6,35

Jeg er livets brød, sier Herren. Den som kommer til meg, skal aldri mer sulte, og den som tror på meg, skal aldri noensinne tørste.

Slutningsbønn

Herre, du som fornyer oss med brød fra himmelen, hold oss i ditt stadige vern, og gjør dem du har tatt inn i din omsorg, verdige til den evige frelse. Ved Kristus, vår Herre.