32. søndag i det alminnelige kirkeår (år B)

Fra Liturgisk ressursbank
Hopp til navigeringHopp til søk

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 88 (87),3

La min bønn komme for ditt åsyn,
Herre, vend ditt øre til min klage!

Syndsbekjennelse

Kyrie Eleison

Gloria

Kirkebønn

Allmektige og miskunnsrike Gud, hold nådig borte alt som kan skade oss, så vi frigjort på legeme og sjel kan følge din vilje. Ved vår Herre …

1. lesning

1 Kong 17,10–16
Enken bakte et lite brød av melet og kom ut med det til Elija

I de dager gjorde Elija seg i stand og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, fikk han se en enke som gikk og sanket ved. Han ropte til henne og sa: «Hent litt vann til meg i en skål, så jeg får drikke!» Da hun gikk for å hente vann, ropte han etter henne: «Ta også med et stykke brød til meg!»

Hun svarte: «Så sant Herren din Gud lever: Jeg eier ikke en brødbit; jeg har bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset. Nå går jeg her og sanker noen vedpinner og vil gå hjem og lage til mat til meg og sønnen min. Så kan vi spise og legge oss til å dø.»

Elija sa til henne: «Vær ikke redd! Gå hjem og gjør som du har sagt! Men bak først et lite brød av melet, og kom ut til meg med det! Siden kan du lage til noe for deg og din sønn.

For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og det skal ikke mangle olje i kruset til den dag Herren sender regn over jorden.»

Hun gikk og gjorde som Elija hadde sagt, og siden hadde de mat i lang tid, både han og hun og folket i hennes hus. Melkrukken ble ikke tom, og oljen i kruset tok ikke slutt. Det gikk som Herren hadde sagt ved Elija.

Responsoriesalme

Sal 146 (145),7. 8–9a. 9bc–10

Omkved: Lov Herren, min sjel!

Herrens troskap varer til evig tid.
Han gir de undertrykte rett
og mat til dem som hungrer.
Herren løser de fangne.

Herren åpner de blindes øyne,
han reiser den som er bøyet.
Herren verner den som er fremmed,
for enker og faderløse er han en støtte.

Herren elsker de rettferdiges vei,
de ugudelige fører han på blindvei.
Herren er konge for evig,
han er Sions Gud fra slekt til slekt.

2. lesning

Hebr 9,24–28
Kristus er blitt ofret én gang for alle for å bortta de manges synder

Det tempel Kristus trådte inn i, var ikke det som ble til ved menneskehånd, som en etterligning av det virkelige; nei, inn i selve himmelen gikk han, for å tre frem som vår hjelper for Guds åsyn. Heller ikke var det for å ofre seg gang på gang, slik ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med blod som ikke er hans eget; i så fall måtte han også ha gjentatt sin lidelse gang på gang, helt fra verden ble til. Men som det er, har han åpenbart seg én gang for alle, nå ved tidenes ende, for å ofre seg selv, og derved gjøre synden til intet.

Og like så visst som det er menneskets lodd å dø en eneste gang og deretter bli dømt, så er også Kristus blitt ofret én gang for alle for å bortta de manges synder; og når han for annen gang kommer til syne, er det ikke lenger for syndens skyld, men for å fullbyrde frelsen for dem som venter på ham.

Halleluja

Matt 5,3

Halleluja. Salige er de som vet seg fattige,
for himlenes rike er deres. Halleluja.

Evangelium

Mark 12,38–44 (kortere form: 12,41–44)
Denne fattige enken her, hun gav mer enn noen av de andre

[På den tid underviste Jesus folket og sa:

«Se opp for de lovkyndige! De liker å gå omkring i side kåper og motta folks hilsener på gaten. De vil sitte fremst i synagogen og ha hedersplassene i gjestebud. De beriker seg på enkers bekostning og gjør seg til av sine lange bønner. Men en desto strengere dom skal de få!»]

Jesus satte seg like overfor templets skattkiste og så på folk som la penger i kisten; ofte kom det rike, som gav meget. Så kom det en fattig enke og la to lepta i den (det svarer til en kvart romersk as).

Da kalte han disiplene til seg og sa: «Sannelig, det skal dere vite, at denne fattige enken her, hun gav mer enn noen av de andre som har lagt penger i kisten. For alle de andre gav av sin overflod, men hun gav av sin fattigdom, alt hun eide, alt hun skulle hatt til å leve av.»

Credo

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Kjære troende! Viktigere enn å ha mye, er det å bruke det en har, rett. La oss be om hjelp til det:

L: For alle som i fattigdom har valgt å tjene Gud.

L: For samfunnets sosiale ordninger,
at de må utvikles slik at de som har,
deler rimelig med dem som er trengende.

L: For alle som har det lik enken i Sarepta,
at de må bli velsignet slik hun ble det.

L: Om ydmykhet, gavmildhet og ansvarsbevissthet
når vi utfordres til å støtte Kirken økonomisk.

Himmelske Far, evige Gud,
du som måler med andre mål enn vi,
gi oss å sette det høyt som er høyt for deg.
Ved Kristus, vår Herre. Amen.

Forbønnsforslag

Høyt elskede, la oss vende oss til Gud vår milde Far, han som kjenner oss og elsker oss, med alle våre bønner.

L: La oss i takknemlighet for enheten med Peters efterfølger be for Vår Hellige Far Pave Frans, kardinalkollegiet og den romerske kurie; at Den Hellige Ånd uavlatelig må lede Kirken dypere inn i sannhetens og kjærlighetens mysterier.

L: La oss be for vår egen biskop N. og hans medarbeidere; at de må få visdom og krefter i arbeidet for troens fremme i vårt folk.

L: La oss be for alle som sulter, fryser, gråter, sitter uskyldig i fengsel, undertrykkes eller trues av vold, særlig for barnet i mors liv; at den hellige og rettferdige Gud må fri dem ut av deres nød og trengsler.

L: La oss be for en større kjærlighet til Maria og alle de hellige blant alle kristne; at deres forbønner må utviske syndens skillelinjer oss kristne imellom.

L: I denne måned viet de hellige sjeler i skjærsilden, la oss be for alle våre egne kjære avdøde, for alle som har dødd nylig, brått og uten prest og sakrament; at den milde og nådige Gud må ta dem hjem til seg.

Himmelske Far, vi kommer til deg i all vår usselhet; se ikke på våre synder, men på dine helliges renhet og hør de bønner vi i enhet med dem bærer frem for deg. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, se med miskunn på vårt offer, og hjelp oss å ta inderlig del i din Sønns lidelse, som vi her feirer i sakramentet, han som lever og råder fra evighet til evighet.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 23 (22),1–2

Herren er min hyrde, jeg savner intet.
Han lar meg hvile på grønne enger,
han fører meg til vann der jeg får hvile.

Eller:

Kommunionsvers

Luk 24,35

Disiplene gjenkjente Herren Jesus da han brøt brødet.

Slutningsbønn

Herre, vi takker deg som har mettet oss med dine gaver, og vi bønnfaller deg: Gi oss ved din Ånd å forbli trofaste mot den nåde du har gitt oss. Ved Kristus, vår Herre.