4. uke i det alminnelige kirkeår, onsdag (år 1)

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 106 (105),47

Frels oss, Herre, vår Gud, og samle oss inn fra hedningefolkene,
så vi kan forkynne ditt hellige navn, og med stolthet synge din pris.

Kirkebønn

Herre, vår Gud, du har skapt oss for at vi skal prise deg. Gi oss å tilbe deg med udelt hjerte og elske hverandre som du har elsket oss. Ved vår Herre …

Lesning

Hebr 12,4–7.11–15

Brødre, ennå har ikke kampen mot synden krevd liv og blod av dere. Og har dere glemt den formaning som rettes til dere i egenskap av barn:

«Min sønn, forakt ikke Herrens tukt! og mist ikke motet når han refser deg! For Herren tukter dem han elsker og straffer det barn han gjør til sitt.»

Det er nå en oppdragelse dere gjennomgår. Gud behandler dere som sine barn. Og hvor finnes vel den sønn som ikke blir refset av sin far? I øyeblikket synes vel en avstraffelse alltid å være til sorg heller enn til glede. Men senere viser det seg hva godt den bragte til dem som lot seg oppdra av den: Fred med Gud og den evige rettferdighet.

Derfor: «Opp med synkende armer, stram de vaklende knær!» Trå fast og sikkert, så stien blir rett, og den halte som følger, ikke trår feil, men tvertimot finner styrken igjen!

Lev i fred med alle, med helligheten som mål; for uten den får ingen se Herren. Våk over at ingen går glipp av Guds nåde, at «ingen giftig rot får skyte opp og gjøre ugagn» ved å forgifte andre.

Responsoriesalme

Sal 102 (103)

Omkved: Herrens miskunn hviler fra slekt til slekt over dem som frykter ham.

Min sjel, min sjel lov Herren;
og alt hva i meg er, love hans hellige navn.
Min sjel, min sjel lov Herren,
glem ikke alle hans velgjerninger.

Som en far er barmhjertig mot sine barn,
forbarmer Herren seg over dem som frykter ham.
Han vet jo hvordan vi er skapt,
han kommer i hu at vi er støv.

Herrens miskunn hviler fra evighet til evighet
over dem som frykter ham.
Hans rettferd når til barnebarn
når fedrene holder hans pakt.

Evangelievers

Halleluja. Mine får hører min stemme, sier Herren. Jeg kjenner dem, og de følger meg. Halleluja.

Evangelium

Mark 6,1–6

På den tid kom Jesus til sin hjembygd i følge med sine disipler. Og på sabbaten begynte han å undervise i synagogen. Men alle de som hørte ham der, undret seg svært og spurte: «Hvor har han alt dette fra? Hva er dette for en visdom han har fått? Og undergjerningene som er skjedd ved hans hender? Det er da tømmermannen, sønn av Maria og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon - og søstrene hans bor også her?» Og de festet ingen lit til ham. Da sa Jesus til dem: «Det er bare i sitt hjem - i sin hjembygd og sin egen slekt - at en profet blir ringeaktet slik.» Og han kunne ikke gjøre noen av sine undergjerninger der; han la bare hendene på noen få syke og helbredet dem. Men han var forundret over deres vantro.

Så drog han omkring i landsbyene og underviste.

Bønn over offergavene

Herre, som tegn på vår hengivenhet legger vi gaver på ditt alter. Motta dem i din miskunn, og gjør dem til vår forløsnings sakrament. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.

℞: Og med din ånd.

℣: Løft deres hjerter.

℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.

℣: La oss takke Herren, vår Gud.

℞: Det er verdig og rett.

• Alminnelig prefasjon I
• Alminnelig prefasjon II
• Alminnelig prefasjon III
• Alminnelig prefasjon IV
• Alminnelig prefasjon V
• Alminnelig prefasjon VI

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.

℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A

Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.

B

Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Kommunionsvers

Sal 31 (30),17–18

La ditt åsyn lyse over din tjener
og frels meg i din godhet!
La meg ikke stå til skamme, Herre,
når jeg kaller på deg!

Eller:

Kommunionsvers

Matt 5,3–4

Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres. Salige er de ydmyke, for de skal ta jorden i eie.

Slutningsbønn

Allmektige Gud, i dette sakrament har du gitt oss pantet på den kommende herlighet. Styrk vår tro, og la oss her i livet få erfare din frelse. Ved Kristus, vår Herre.