4. uke i fasten, tirsdag

Messens tekster

Inngangsvers

Kfr. Jes 55, 1

Dere som tørster, kom til vannene, sier Herren;
og dere som ingen penger har, kom, drikk og vær glade!

Kirkebønn

Herre, la fastetidens bot gjøre oss rede til å ta imot påskens mysterium med et rent sinn, og forkynne budskapet om din frelse.
Ved vår Herre…

Lesning

Esek 47,1–9.12

I de dager førte mannen meg tilbake til tempelinngangen. Og se, det rant vann frem under terskelen på østsiden av huset. Templets forside vender jo mot øst. Vannet rant ned på sydsiden av templet, syd for alteret. Så førte han meg ut gjennom nordporten, og der ute fulgte han meg rundt til den ytre porten som vender mot øst. Og se, der dryppet vannet ned fra sydsiden.

Nå gikk mannen østover. Han hadde en målesnor i hånden og målte tusen alen. Så lot han meg gå gjennom vannet, og det nådde meg til anklene. Han målte tusen alen til og lot meg gå gjennom vannet der; det nådde meg til knærne. Enda en gang målte han tusen alen og lot meg gå gjennom vannet igjen; da nådde det meg til hoftene. Så målte han tusen alen en gang til. Da var det en elv som jeg ikke kunne vade over. For vannet hadde steget og var blitt til en elv som ingen kom over uten å svømme. Han sa til meg: «Menneske, har du sett det?» Så førte han meg til elvebredden og lot meg sitte der. Da jeg snudde meg, så jeg en mengde trær på begge sider av elven. Han sa til meg: «Dette vannet renner til bygdene i øst og ned i Arabadalen. Når det renner ut i sjøen, blir det salte vannet friskt. Alle levende skapninger som det kryr av, skal få leve overalt hvor denne elven renner. Det skal bli en mengde fisk. For når dette vannet kommer dit, blir vannet i sjøen friskt, så alt kan leve der elven renner ut. På begge elvebredder skal det vokse alle slags frukttrær. Løvet på dem skal ikke visne, og frukten skal ikke ta slutt. Hver måned skal de bære ny frukt; for vannet de får, strømmer ut fra helligdommen. Trærnes frukt skal tjene til føde og bladene til legedom.»

Responsoriesalme

Sal 45 (46)

Omkved: Herren, hærskarenes Gud er med oss. Jakobs Gud er vår faste borg.

Gud er oss et mektig vern,
en hjelper som alltid er rede.
Derfor frykter vi ikke om jorden ryster,
om fjellet bever i havets dyp.

En elv med sine armer fryder Herrens stad,
helliger den høyestes bolig.
Gud er i dens midte, den kan ikke rokkes.
Herren kommer den til hjelp ved morgengry.

Herren, hærskarenes Gud er med oss,
Jakobs Gud er vår faste borg.
Kom og se hva Herren har gjort,
han som fyller jorden med age.

Evangelievers

Skap et rent hjerte i meg, Gud. La meg få kjenne din frelses glede på ny.

Evangelium

Joh 5,1–3a.5–16

Det var en av jødenes høytider, og Jesus drog opp til Jerusalem. Ved Fåreporten i Jerusalem er det en dam som på hebraisk kalles Bezatha, den har fem bueganger, og under dem lå det en mengde syke, blinde, lamme og vanføre. - Der var det en mann som hadde vært syk i åtteogtredve år. Jesus så ham ligge der, og da han forstod at han hadde hatt det lenge slik, sa han til ham: «Vil du bli frisk?» Den syke svarer: «Herre, jeg har ingen som kan kaste meg ned i dammen med en gang vannet kommer i opprør, og i samme øyeblikk jeg kommer, er det en annen som styrter seg uti før meg.» Jesus sier til ham: «Reis deg, ta båren din og gå.» Og i samme øyeblikk ble mannen frisk, tok sin båre og gikk. Nå var det sabbat da dette hendte, og jødene sa til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære den båren.» Men han svarte: «Han som gjorde meg frisk, han sa også til meg: 'Ta din båre og gå'» De spurte ham da: «Hvem var det som sa det til deg, ta din båre og gå?» Jesus hadde imidlertid trukket seg unna, så meget folk som det var på stedet, og mannen som var blitt leget, kunne ikke si hvem det var. Først senere møter Jesus ham i templet og sier til ham: «Se, du er blitt frisk. Synd da ikke mer fra nå av, så det ikke skal hende deg noe verre.» Mannen gikk da bort og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk. Og fordi Jesus gjorde slike ting på sabbaten, var jødene stadig efter ham.

Bønn over offergavene

Herre, vi bringer deg de gaver du selv har gitt oss. La dem vitne om den hjelp du gir oss mot døden, og bli for oss et udødelighetens legemiddel.
Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.

℞: Og med din ånd.

℣: Løft deres hjerter.

℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.

℣: La oss takke Herren, vår Gud.

℞: Det er verdig og rett.

• Prefasjon for fastetiden I
• Prefasjon for fastetiden II
• Prefasjon for fastetiden III
• Prefasjon for fastetiden IV

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.

℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A

Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.

B

Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Kommunionsvers

Sal 23 (22), 1-2

Herren er min hyrde, jeg savner intet.
Han lar meg hvile på grønne enger,
han fører meg til vann der jeg får hvile.

Slutningsbønn

Herre, i din godhet rens og forny oss ved dine sakramenter. La dem bli oss til hjelp for legeme og sjel nå og alle dager.
Ved Kristus, vår Herre.