5. søndag i fasten (år B)

Fra Liturgisk ressursbank
Revisjon per 8. nov. 2017 kl. 13:22 av Mtande (diskusjon | bidrag)
Hopp til navigeringHopp til søk
Skikken med å tilhylle kors og bilder i kirken fra denne søndagen kan anvendes i samsvar med bispekonferansens bestemmelser. Korsene forblir dekket med tøy inntil feiringen av Herrens lidelseshistorie langfredag er avsluttet, bildene inntil påskevigilien begynner.
Denne søndag avholdes tredje overhøring som forberedelse til dåpen for katekumenene som under påskevigilien skal få adgang til den kristne initiasjons sakramenter. Det kan gjøres bruk av egne bønner og forbønner.

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 43 (42),1–2

Døm meg, Gud, og før min sak mot det vanhellige folk!
Fri meg fra mennesker som farer med svik og ondskap!
For du er min Gud og mitt vern.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Gloria

Gloria brukes ikke.

Kirkebønn

Herre, vår Gud, av kjærlighet til verden overgav din Sønn seg til døden. Hjelp oss å bli i hans kjærlighet og leve ved din nåde alene. Ved ham, vår Herre …

Fritt valg mellom disse lesningene eller alle lesninger for år A

1. lesning

Jer 31,31–34
Jeg slutter en ny pakt og vil ikke komme ihu syndene

Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt med Israels ætt og Judas ætt, en pakt som er annerledes enn den jeg sluttet med deres fedre, den gang jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av Egypt, den pakten med meg som de brøt, enda jeg var deres rette herre, sier Herren.

Nei, slik er den pakten jeg vil slutte med Israels folk i dager som kommer, lyder ordet fra Herren: Jeg vil legge min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerter. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

Da skal ingen lenger lære sin neste og sin bror og si: «Kjenn Herren!» For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren. For jeg vil tilgi deres misgjerninger og ikke komme ihu deres synd.

Responsoriesalme

Sal 51 (50),3–4. 12–13. 14–15

Omkved: Skap et rent hjerte i meg, Gud!

Se i nåde til meg, Herre, i din miskunn,
utslett min synd i din rike barmhjertighet.
Tvett meg for all min ondskap,
og rens meg for min synd.

Skap et rent hjerte i meg, Gud,
gi meg en ny og trofast ånd.
Støt meg ikke bort fra ditt åsyn,
ta ikke fra meg Din Hellige Ånd.

La meg kjenne din frelses glede på ny,
la høysinn råde i min sjel.
Jeg skal lære synderne dine veier,
de villfarne skal vende om til deg.

2. lesning

Hebr 5,7–9
Han lærte lydighet og ble opphav til evig frelse

Brødre, i sine levedager her på jorden bad og bønnfalt Kristus ham som kunne frelse ham fra døden, under gråt og høy klage; og han ble bønnhørt, for sin fromhets skyld. Enda han var sønn, lærte han lydighet ved det han led; så, da han hadde nådd fullendelsen, ble han opphav til evig frelse for enhver som gir seg inn under ham.

Evangelievers

Joh 12,26

Dersom noen vil tjene meg, må han følge meg,
og der jeg er, skal også min tjener være.

Evangelium

Joh 12,20–33
Dersom hvetekornet får falle i jorden og dø, bærer det rik frukt

På den tid var det også noen hellenere blant dem som var dratt opp for å tilbe under høytiden. De kom hen til Filip, som jo var i Betsaida i Galilea, og forklarte ham sitt ønske: «Herre,» sa de, «vi ville gjerne møte Jesus.» Filip går og forteller det til Andreas, og både Andreas og Filip kommer så og sier det til Jesus. Men Jesus svarer dem:

«Nå er timen kommet, da Menneskesønnen skal opphøyes i sin herlighet. Og sann mitt ord: Dersom hvetekornet ikke får falle i jorden og dø, er og blir det ett eneste korn; men dør det, bærer det rik frukt. Den som har sitt liv kjært, han forspiller det; mens den som lite akter sitt liv her i verden, han frelser det inn i det evige liv. Dersom noen vil tjene meg, må han følge meg, og der jeg er, skal da også min tjener være. Og den som vil tjene meg, ham skal min Far bringe til heder og ære.

Men nå er min sjel fylt av gru. Og hva skal jeg da si? ‘Far, frels meg fra denne time?’ Nei – for dens skyld er jeg kommet. Ja, Far, la din herlighet lyse om ditt navn!»

Da lød det en røst fra himmelen: «Min herlighet har jeg latt lyse, og jeg vil gjøre det på ny.» Folkemengden som stod der og hørte det, mente at det tordnet. Men andre sa: «Det var en engel som talte til ham.» Jesus tok da til orde og sa: «Ikke for min skyld var det denne røsten lot seg høre, men for deres.» «Nå felles dommen over denne verden; nå skal denne verdens fyrste støtes ut. Mens jeg, når jeg nå heves over jorden, da skal jeg dra alle til meg …»

Ved disse ord gav han til kjenne hva slags død han skulle lide.

Credo

Credo brukes.

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Dersom det under dagens messe foretas «overhøring» av dem som er «utvalgt» til dåp (påskenatt), brukes i stedet forbønnene fra år A.

Kjære kristne! «Dersom ikke hvetekornet får falle i jorden og dø, er og blir det ett eneste korn; men dør det, bærer det rik frukt.» La oss be om at vi, og mange med oss, må se betydningen av Jesu død:

L: At alle kristne i denne påskeforberedelse
må ta seg tid til å følge Jesus på hans lidelsesvei.

L: At de som har herskermakt i våre dager,
må se at bare ved å ydmyke seg sammen med Jesus
finnes det ekte fremtidshåp og -muligheter.

L: For de lidende og døende,
at de må finne fellesskap og håp i Kristus.

L: For feiringen av den nye pakts offer hos oss,
at den sakramentale enhet med Jesus i hans offerdød
må oppleves som en virkelig enhet med ham.

Hellige Gud, himmelske Far,
du som sendte Jesus Kristus for å opprette en ny pakt,
vi ber deg, gi oss å få møte ham slik han er.
Han som lever og råder fra evighet til evighet. Amen.

Bønn over offergavene

Bønnhør oss, allmektige Gud, og la dine tjenere, som du har opplyst i den kristne tro, bli renset ved dette offers mysterium. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.
Når Evangeliet om Lasarus leses, brukes følgende prefasjon:
Oppvekkelsen fra de døde

I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse, at vi alltid og alle vegne takker deg, Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud, ved Kristus, vår Herre. Som sant menneske gråt han over sin venn Lasarus, som evig Gud reiste han ham opp av graven, og av medynk med oss mennesker skjenket han oss et nytt liv gjennom de hellige mysterier. Ved ham tilber engleskaren din majestet og jubler i all evighet for ditt åsyn. Byd oss å forene vår røst med dem, idet vi i felles glede istemmer:

Prefasjoner hvis Evangeliet om Lasarus ikke blir lest:
Når Evangeliet om Lasarus leses:

Kommunionsvers

Joh 11,26

Hver den som lever og tror på meg,
skal aldri i evighet dø, sier Herren.

Ved Evangeliet om kvinnen grepet i ekteskapsbrudd:

Kommunionsvers

Joh 8,10–11

Kvinne, var det ingen som dømte deg? Nei, Herre, ingen.

Heller ikke jeg dømmer deg; men fra nå av, synd ikke mer!

Ved et annet Evangelium:

Kommunionsvers

Joh 12,24–25

Sannelig, sannelig, sier jeg dere:
Dersom hvetekornet ikke faller i jorden og dør,
forblir det bare et eneste korn;
men dør det, bærer det rik frukt.

Slutningsbønn

Vi ber deg, allmektige Gud, at vi som mottar Kristi legeme og blod, alltid må telles blant hans lemmer, han som lever og råder fra evighet til evighet.

Utsendelse