Dagen viker og går bort (LH699)

Fra Liturgisk ressursbank
Revisjon per 31. mai 2015 kl. 20:26 av Mtande (diskusjon | bidrag) (Lagt inn teksten til første vers, skrevet inn av Daniel Haugestad Pedersen)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigeringHopp til søk
    Tekst: Dorothea Engelbretsdotter 1678    Melodi: Bøhmiske brødre 1566 / Dansk variant
Dagen viker og går bort


1Dagen viker og går bort. / Himmelen blir tung og sort. / Solen har oss alt forlatt. / Nær oss er den mørke natt.

2Våre dager ser sin slutt. / Timeglasset renner ut. / Døden oss i hælen går. / Evigheten forestår.

3At en dag jeg eldre blev, / er for meg et minnebrev: / Jeg har med min vandringsstav / kommet nærmere min grav.

4Kjære sjel, kom det i hu / og bekjenn i dette nu / at du som et Adams barn / henger fast i Satans garn.

5Derfor også denne dag / ble det fall og nederlag. / Reis deg, gå med bønnen hen / til din Gud i himmelen!

6Søk med anger nådens sti, / vend deg om og rop og si: / Gud, jeg slipper ikke deg / før du har velsignet meg.

7La din sterke englevakt / på mitt leie, Gud, gi akt! / Mine venner og min slekt, / ta dem i din varetekt!

8Still de sykes hjerteve! / Til hver motløs selv du se! / Vær de faderløses trøst! / Hør de sorgbetyngtes røst!

9Trett er kropp og sjel og sinn, / men før jeg får slumre inn, / vil jeg i mitt hvilerom / ennu tenke meg litt om:

10Slik er jordelivet fatt. / Alt går mot den lange natt. / Jeg skal blant de dødes tall / sove i den mørke dal.

11Verden og dens ting forgår. / Jeg til herlighet oppstår! / Gud skal ved basunens lyd / kalle meg til evig fryd.