Herrens fremstilling i templet (2. februar)

Fra Liturgisk ressursbank
Hopp til navigeringHopp til søk

Fra www.katolsk.no: Herrens fremstilling i templet

Kyndelsmesse

Velsignelse av lysene og prosesjon

Første form: Prosesjon

1. Til fastsatt tid samles folket i et mindre kapell eller på et annet beleilig sted utenfor den kirken som prosesjonen skal gå inn i. De troende holder lys som ikke er tent, i hendene.
2. Presten kommer med de assisterende. Han er iført hvite paramenter som til messen, men istedenfor messehagel kan han bruke korkåpe, som han tar av etter prosesjonen.
3. Mens lysene tennes, synges antifonen:

Se, vår Herre skal komme med kraft,
og han skal opplyse sine tjeneres øyne.
Halleluja.

(eller en annen passende sang.)
4. Når sangen er avsluttet sier presten, vendt mot folket: I Faderens, og Sønnens, og Den Hellige Ånds navn. Deretter hilser han folket som vanlig, og for å oppmuntre de troende til å feire denne festens ritus aktivt og bevisst, holder han derpå en liten innledende tale i følgende eller lignende ordelag:

Kjære brødre og søstre,
for førti dager siden feiret vi festen for Herrens fødsel.
Nå er den salige dag kommet da Jesus ble fremstillet i templet,
i det ytre for å oppfylle loven,
men i virkeligheten for å møte sitt troende folk.
Drevet av Den Hellige Ånd kom Anna og Simeon til templet.
Opplyst av den samme Ånd bekjente de med jubel at han var Herren.
La oss som ved Den Hellige Ånd er samlet her,
sammen med dem gå til Guds hus for å møte Kristus.
Der vil vi finne ham og gjenkjenne ham når vi bryter brødet,
inntil han kommer i herlighet.

5. Etter talen velsigner presten lysene, idet han med utstrakte hender sier:

La oss be:
Evige Gud, du kilde og opphav til alt lys, i dag har du vist den rettferdige Simeon det lys som åpenbarer deg for folkeslagene. Vi ber deg velsigne + disse vokslys og ta imot bønnene fra ditt folk, som er kommet hit for å bære frem lys til ditt navns ære. Før ditt folk på den rette vei, frem til det lys som aldri slukner. Ved Kristus, vår Herre.
R: Amen.

Eller:

La oss be:
Store Gud, du sanne lys, du kilde og opphav til det evige lys, opplys også dine troendes hjerter. La oss som trer inn i ditt hellige tempel med brennende kjerter, engang få skue din herlighets evige lys. Ved Kristus, vår Herre.
R: Amen.

Han stenker i taushet lysene med vievann og legger i røkelse til prosesjonen.
6. Derpå mottar presten av diakonen eller ministranten det tente lys som har vært forberedt til ham og han innleder prosesjonen, idet diakonen (eller han selv, dersom ingen diakon er tilstede) roper:

La oss i fred gå Herren imøte.

Alle bærer tente lys. Mens prosesjonen skrider frem, synges en av antifonene Et lys som åpenbarer deg med canticum (Luk 2,29–32), Sion, smykk ditt brudekammer eller en annen passende sang:

I

Antifon

Et lys som åpenbarer deg for folkeslagene,
en herlighetsglans om ditt folk Israel.

Nå, Herre, kan du la din tjener fare i fred,
for ditt løfte er oppfylt. Ant.

For mine øyne har sett din frelse. Ant.

Som du har gjort rede for alle hedningefolk. Ant.

II

Antifon

Sion, smykk ditt brudekammer,
møt din konge og din Gud,
mens de tente kjerters flammer
om din høytid bærer bud.
Han er herlig over alle,
rik og mektig, ren og prud;
lys av lys hans navn vi kalle,
fryd deg, hans utvalgte brud.

Simeon på sine arme
tok Marias lille sønn;
full av himmelsk kraft og varme
lød hans glade takkebønn:
Se det barn som Gud oss sender
Herren over liv og død,
Frelseren, på hvem vi venter;
han skal ende verdens nød.

8. Mens prosesjonen går inn i kirken, synges inngangssangen til messen. Når presten er kommet til alteret, kysser han det, og om så ønskes, incenserer han det. Deretter går han til sin stol. Hvis han hadde korkåpe på under prosesjonen, tar han den av og ifører seg messehagel. Etter at hymnen Gloria er ferdigsunget, ber han kirkebønnen som vanlig. Messen fortsetter på vanlig vis.

Annen form: Høytidelig inngang

9. Der hvor prosesjon ikke kan finne sted, samles de troende i kirken og holder lys i hendene. Presten, iført hvite messeklær, går sammen med medhjelperne og en deputasjon av de troende til et egnet sted enten foran kirkedøren eller inne i selve kirken, hvor i det minst en stor del av de troende lett kan ta del i ritusen.
10. Når presten er kommet til det sted hvor lysene skal velsignes, tennes lysene mens antifonen Se, vår Herre skal komme med kraft (nr. 3) eller en annen passende sang blir sunget.
11. Etter hilsen og en liten tale velsigner presten lysene, som ovenfor nr. 4–5. Prosesjonen går til alteret under sang ( nr. 6–7). For messen gjelder det som er foreskrevet i nr. 8.

Messen

Kirkebønn

Allmektige, evige Gud, din enbårne Sønn tok vår menneskenatur og ble på denne dag fremstillet i templet. Opplys vårt liv og våre tanker, så vi med rent hjerte kan bli fremstillet for ditt åsyn. Ved vår Herre …

Når denne fest inntreffer utenom en søndag, velges før Evangeliet én av lesningene nedenfor.

1. lesning

Mal 3,1–4
Herren som dere søker, kommer brått til sitt tempel

Så sier Herren:

Se, jeg sender min budbærer, han skal rydde veien for meg. Herren som dere søker, kommer brått til sitt tempel. Se, han kommer, paktens engel, som dere stunder etter, sier Herren, Hærskarenes Gud.

Men hvem kan tåle den dagen han kommer, hvem kan stå seg når han kommer til syne? For han er lik ilden som smelteren bruker, lik luten som vaskerne renser med. Han skal sitte og smelte og rense sølvet. Han skal rense levittene, lutre dem som gull og sølv, så de kan bære frem for Herren offergaver på rett vis. Da skal Herren glede seg over Judas og Jerusalems offergaver som i eldgamle dager, i fordums år.

Responsoriesalme

Sal 24 (23),7. 8. 9. 10

Omkved: Herren, Den Høyeste, han er herlighetens Konge.

Porter, løft deres buer.
Spring opp, evige dører,
for herlighetens Konge kommer.

Hvem er den herlighetens Konge?
Herren, den store og mektige,
Herren, den veldige, sterk i strid.

Porter, løft deres buer,
spring opp, evige dører,
for herlighetens Konge kommer.

Hvem er den herlighetens Konge?
Herren, Den Høyeste,
han er herlighetens Konge.

2. lesning

Hebr 2,14–18
Han måtte i ett og alt bli sine brødre lik

Siden da «barna» alle hadde del i den menneskelige natur, har også han selv ikledd seg kjøtt og blod, for ved sin død å kunne tilintetgjøre dødsfyrstens – det vil si djevelens – makt, og befri alle dem som frykten for døden holdt i slaveri hele livet igjennom. Det er jo – og det skulle være klart – ikke englenes sak han gjør til sin; det er Abrahams ætt det gjelder.

Derfor måtte han i ett og alt bli sine brødre lik; bare slik kunne han bli en barmhjertig og trofast yppersteprest for dem overfor Gud, og sone for folkets synder. Det er fordi han selv har gjennomgått lidelsens prøve, at han kan komme dem som fristes til hjelp.

Halleluja

Luk 2,32

Halleluja. Et lys som åpenbarer deg for hedningene,
en herlighetsglans om ditt folk Israel. Halleluja.

Evangelium

Luk 2,22–40 (kortere form: 2,22–32)
Mine øyne har sett din frelse

Da den tiden som Moseloven foreskriver for en renselse, var over, tok Maria og Josef Jesus med opp til Jerusalem for å fremstille ham for Herren, i overensstemmelse med Herrens lov, der det heter: «Enhver førstefødt av mannkjønn skal være viet Herren,» – og for å ofre «et par turtelduer eller to dueunger», slik som Herrens lov sier.

Nå var der i Jerusalem en rettskaffen og gudfryktig mann ved navn Simeon. Han ventet på Israels trøst, og Den Hellige Ånd var over ham. Ja, Den Hellige Ånd hadde latt ham vite at han ikke skulle dø før han hadde sett Herrens Salvede.

Drevet av Ånden kom han nå til templet. Og idet foreldrene førte barnet inn for å utføre det som Loven påbød, tok han det i sine armer, priste Gud og sa: «Nå, Herre, kan du la din tjener fare i fred, for ditt løfte er oppfylt! For mine øyne har sett din frelse, som du har gjort rede for alle folkeslag: Et lys som åpenbarer deg for hedningene, en herlighetsglans om ditt folk Israel.»

[Og hans far og mor var fulle av undring over det som ble sagt om ham.

Men Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Dette barnet skal bli til fall og til oppreisning for mange i Israel, – et tegn det skal stå strid om. Ja, også ditt hjerte skal bli rammet av et sverd! Og hva menneskene bærer i sitt indre, skal da komme for en dag.»

Der var også en profetinne, Hanna, datter av Fanuel, av Asers stamme. Hun var høyt oppe i årene. Syv år hadde hun levd i ekteskap med sin mann; siden hadde hun levd som enke, og nå var hun fireogåtti år. Hun forlot aldri templet, men tjente Gud i bønn og faste natt og dag. Også hun kom nå til stede og lovpriste Gud. Og hun talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems befrielse.

Da de hadde fullført alt det som Herrens lov foreskrev, vendte de tilbake til sin by, Nasaret i Galilea.
Der vokste gutten opp og tok til i styrke og visdom, og Guds nåde hvilte over ham.]

Credo brukes når denne festen faller på en søndag.

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Kjære kristne! På (den 40. juledag, kyndelsmessedagen) dagen for Herrens fremstilling i templet er også vi samlet i Guds hus. La oss be til Kristus:

L: For nonner, munker og andre
som – lik Simeon og Anna – tålmodig venter på Herren.

L: For alle som har ansvar for verdens fremtid,
at de må la seg opplyse av ham som er verdens lys.

L: For barn som lider under trange kår
– slik vår Herre opplevde det da han kom til verden –
at de må få del i Guds velsignelse.

L: For alle som er knyttet til dette gudshus,
at de her må søke og oppleve Herrens velsignelse.

Barmhjertige, evige Gud,
på underfull måte kom din Sønn oss i møte
da han som et lite barn ble bragt til templet.
La våre øyne få se den frelse
som gjennom ham ble gjort rede for alle folkeslag.
Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen.

Forbønnsforslag

Gud, du kilde og opprinnelse for alt lys, velsign de lys som vi tenner for deg. Før oss på troens og kjærlighetens vei til det lys som aldri vil slukne. Vi vender oss fulle av tillit i bønn til Kristus, vår Frelser:

L: For vår menighet: at du vil styrke dens tro og holde den fast sammenknyttet.

L: For freden i verden: at du får de mektiges hjerter til å gå inn for rettferdighet og forsoning.

L: For menneskene som ikke kjenner Kristus: at det sanne budskap må gå opp for dem, og at de må finne fred.

L: For våre gamle og syke: at din kjærlighet vil opplyse deres dager og gi dem glede og trøst.

L: For oss selv: at vi må få møte din godhet både i vårt liv og i vår dødsstund.

Den som møter deg, Herre Jesus Kristus, lever ikke lenger i mørket. Deg priser vi som lyset som skinner for oss i evighet. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, vi ber deg, ta imot din jublende Kirkes offergave, du som ville at din enbårne Sønn skulle ofres til deg som et lyteløst lam for verdens liv. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.
Herrens fremstilling i templet

I sannhet, det er verdig og rett,
vår skyldighet og vår frelse,
at vi alltid og alle vegne takker deg,
Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud.
For i dag er din Sønn blitt fremstillet i templet,
han som med deg er fra evighet.
Av Ånden blir han utpekt
som Israels herlighet og folkeslagenes lys.
Derfor går også vi med glede din frelse imøte,
og priser deg, sammen med englene og helgenene,
idet vi uten opphør istemmer:

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Luk 2,30–31

Mine øyne har sett din frelse,
som du har gjort rede for alle hedningefolk.

Slutningsbønn

Barmhjertige Gud, styrk vårt håp gjennom det sakrament som vi har mottatt, og fullend i oss din nådes verk. Du oppfylte Simeons lengsel og lot ham se Kristus. Gjør at også vi går Herren imøte, og finner det evige liv i ham, som lever og råder fra evighet til evighet.

Utsendelse