Stabat Mater (A265)
.png)
2Cuius animan gementem, / contristatam et dolentem / pertransivit gladius.
3O quam tristis et afflicta / fuit illa benedicta / mater Unigeniti!
4Quae maerebat et dolebat / pia mater, cum videbat / Nati poenas incliti.
5Quis est homo qui non fleret, / matrem Christi si videret / in tanto supplicio?
6Quis non posset contristari, / piam matrem contemplari / dolentem cum Filio?
7Pro peccatis suae gentis / vidit Iesum in tormentis / et flagellis subditum.
8Vidit suum dulcem Natum / morientem, desolatum, / cum emisit spiritum.
9Eia, mater, fons amoris, / me sentire vim doloris / fac, ut tecum lugeam.
10Fac ut ardeat cor meum / in amando Christum Deum, / ut sibi complaceam.
11Sancta mater, istud agas, / Crucifixi fige plagas / cordi meo valide.
12Tui Nati vulnerati, / tam dignati pro me pati / poenas mecum divide.
13Fac me vere tecum flere, / Crucifixo condolere, / donec ego vixero.
14Iuxta crucem tecum stare / ac me tibi sociare / in planctu desidero.
15Virgo virginum praeclara, / mihi iam non sis amara; / fac me tecum plangere.
16Fac ut portem Christi mortem, / passionis fac consortem / et plagas recolere.
17Fac me plagis vulnerati, / cruce hac inebriati / et cruore Filii.
18Flammis ne urar succensus, / per te, Virgo, sim defensus / in die iudicii.
19Fac me cruce custodiri, / morte Christi praemundiri, / confoveri gratia.
20Christe, cum sit hinc exire, / da per matrem me venire / ad palmam victoriae.
21Quando corpus morietur, / fac un animae donetur / paradise Gloria. Amen.
Norsk tekst:
1Standande i gråt og kvida, / Herrens mor ser Sonen lida / høgt på kross og skjemdartre.
2Skjelvande, til dauden såra / og av sverdet gjenombora / stend ho i sin hjarteve.
3Ingi sorg er tung som denne / ingen hev so djupt fått kjenne / liding som Guds fagna mor.
4Men hjå Sonen vil ho vera / og med honom liding bera / til hans siste sukk på jord.
5Kan det nokon utan tåre / sjå ho i si liding såre / bogna under krossen ned.
6Kan det nokon hegda gråten / når han ser ho, jammerbroten / luta under pinsletre.
7All vår synd låg på den eine, / krossen tyngde på den reine, / han som utan synder var.
8Bøygd av sorg ho såg han lida / og i daudens eismal strida; / djupt i sjeli sverdet skar.
9Kjærleiks kjelde, moder milde, / eg so gjerne gråta vilde / attmed krossen hans med deg!
10Lat din kjærleik i meg strøyma / so din son eg kan kje gløyma, / og han kjennast vil med meg.
11Sæle mor, vil du det gjera, / at i hjarta eg fær bera / her på jord min Frelsars sår?
12Mine synder hev han sona, / lat meg fylgja deg og vona / at til krossen hans eg når.
13Lat meg blant hans vener finnast, / all hans ynk og liding minnast / medan eg på jordi fer.
14Lat meg attmed krossen standa, / tårone med dine blanda / til eg kjem hans hjarta nær!
15Møy, du reinaste av alle, / som deg her Guds mor fekk kalle, / vil du høyra bøna mi?
16Lat meg her hans liding bera / og i liv og daude vera / med deg i din tunge strid!
17Um av såri då eg bløder, / er det livsens flod som fløder / frå hans kross og hjarteblod.
18Når eg fer frå jordheims aude, / lat di bøn frå dom og daude / fria meg, ver då meg god!
19Kristus, lat på himmelstrender / hennar milde moderhender / retta meg min sigerpris!
20Ja, når moldi av skal siga, / lat då sjeli upp få stiga / til ditt sæle Paradis! Amen.
